Debatt
Feil fokus i filmdokumentar om Hans Nielsen Hauge
Uten personlig omvendelse og tro på den korsfestede og oppstandne frelser Jesus Kristus, så blir ingen mennesker frelst. Å være «døpt og konfirmert» frelser ingen i seg selv. Dette ble nylig understreket for undertegnede gjennom lesing av Alv Magnus’ bok: «Hans Nielsen Hauge. Mannen som forandret Norge» (Proklamedia 2020).
For selv om alle disse mennesker som Hauge forkynte for rundt omkring i Norges land jo allerede var «døpte og konfirmerte», så ga altså Gud Hauge i oppdrag å «formane dem til omvende seg og søke meg mens jeg finnes, og kalle på meg når jeg er nær og rører ved deres hjerter, så de kan bli omvendt fra mørket til lyset» (Magnus s. 33).
Annonse
I den foreløpige utgaven av den nye filmdokumentaren om Hans Nielsen Hauge – som jeg nylig hadde leilighet til å se – så overskygges imidlertid denne helt avgjørende siden ved Hauges åndelige virksomhet dessverre av et alt for stort fokus på Hauges ubibelske praksis med å gi kvinner åndelig tilsynsansvar i forsamlingen på linje med menn.
