Feil i resonnementet fra HEF

Christian Lomsdalen fastslår i sitt innlegg 7/12 at livssynsåpenhet ikke er det samme som livssynsnøytralitet. Men så postulerer han at livssynsåpenhet fungerer best ved at stat og kommune er livssynsnøytrale.

Jeg sitter igjen med en følelse av at HEF benytter en salamitaktikk overfor Norges kristne kulturarv. Først introduseres et honnørord som livssynsåpenhet, for så, på et senere tidspunkt, å hevde at dette innebærer at man har vedtatt at stat, fylke og skole skal være livssynsnøytrale.

Jeg oppfatter dette som forsøk på bondefangeri, hvor det ønskede resultatet for HEF er å få fjernet bokstaven K, for kristendom fra faget som nå heter KRLE.

Dette reiser følgende spørsmål: Har alt det vakre snakket om toleranse og livssynsåpenhet kun vært et skalkeskjul for ytterligere å beskjære den kristne delen av skolefaget KRLE? Lomsdalen svarer egentlig ganske tydelig på dette selv i sin avsluttende kommentar, hvor han påstår at «vi» ikke er i mål. Han hevder videre at KRLE-faget har en «slagside» på grunn av det som var en helt nødvendig lovbestemt presisering av kristendommens plass i faget.

Lomsdalen ser helt bort fra at det er fullt mulig å ha et livssynsåpent samfunn, uten at staten går i en ateistisk retning. Lomsdalen kan da ikke være uvitende om at Norge har et grunnlovsbestemt kristent verdigrunnlag som er livssynsåpent i den forstand at det er økonomisk likebehandling av trossamfunn, men ikke nøytralitet. Dette må kunne tolereres.

Jeg ser det slik at den eneste forskjellen på en verdinøytral stat og en ateistisk stat er at statsstøtten reduseres/forsvinner, hvis Norge beveger seg i en ateistisk retning. Men hva er det som er så bra med ateisme? Er det virkelig noen som tror at det norske ungdommer trenger nå er den eksistensielle meningsløshet som ateisme bringer med seg?

Etter at kristendommen har blitt svekket i det norske samfunnet har vi sett en kraftig økning i vold og drap, og som om ikke det var nok, ligger vi på verdenstoppen når det gjelder selvmord. Det er ingen tvil hos meg om at Norge har blitt et mer dysfunksjonelt samfunn, og nå krever altså HEF at vi skal ta videre steg i den retningen.

Det er et historisk faktum at personen Jesus fra Nasaret har levd og at han ble korsfestet av den romerske myndighetspersonen Pontius Pilatus. Jesus skrev aldri noen beretninger om seg selv, det gjorde heller ikke Sokrates. Likevel ser vi en tydelig forskjell i hvordan disse to historiske personene blir behandlet, særlig i akademia.

Den kristne religionen handler ikke bare om riter og dogmer, men om en historisk person og hva denne personen gjorde og lærte. Dette har det alltid vært rikelig plass til i norsk skole, og slik håper jeg at det fortsetter å være.