Feilaktig fremstilling
Jeg tror at vi gjør klokt i, i hvert fall å forsøke å forstå når vi blir gitt profetiske advarsler. Gjør vi ikke det kan flere dyrebare liv gå tapt, og ingen av oss ønsker at det skal skje.
Gode Vebjørn. Her har du svaret på din omtale av boken min «22. juli-profetien» i lederartikkelen i Dagen 29. august.
Ja, det er helt sant at jeg er en fullstendig ukjent person og dertil uten et forlag i ryggen. Likevel har boken oppnådd å selge 3.400 eksemplarer på bare 11 uker, og det uten en eneste betalt annonse.
Slik jeg ser det, må enten Guds hånd være over dette budskapet, eller så har boken min et usedvanlig innhold, eller begge deler.
I boken understøtter jeg alle mine konklusjoner med referanse til nærmere 200 skriftsteder og 250 kildehenvisninger – i en bok på bare 138 sider.
Tror du virkelig at boken min kunne hatt en slik fremgang dersom det bare var en gal manns konspirasjonsteorier, slik du antyder? Jeg forstår at vi må ha en ganske ulik oppfatning om hva en konspirasjonsteori er for noe.
På side tre skrev jeg at Anders Behring Breivik måtte ha handlet alene. Kanskje mener du at det er Gud som konspirerer for å dømme oss? Hvis ja, sammenfaller ikke denne definisjonen av en konspirasjonsteori med standarddefinisjonen av begrepet.
Du skriver: «Jeremy Hoffs budskap er at 22. juli-terroren kom som et resultat av Norges sviktende støtte til Israel.» Det er ikke riktig. Da tragedien kom var det som en følge av Norges skjebnesvangre svik overfor Israel via Oslo-avtalen, hvilket har ført til utallige terroranslag mot Israels land. Vi høster det vi sår.
Det er sant at jeg åpent argumenterer for at Utøya-massakren var Guds direkte dom over Norge.
Gjennom hele Bibelen er det tydelig at Gud tillater onde mennesker og onde nasjoner å utøve hans direkte domshandlinger. Dette skjer også under «nådens tidsalder», som da Jerusalem i år 70 e. Kr. ble ødelagt av det onde romerske imperiet, som en Guds domshandling (se Matt 24:1-2, Luk 19:41-44, Mark 12:1-12).
Hendelsene på Utøya var svært uheldig, og ingen bør noensinne prøve å forsvare det Anders Behring Breivik gjorde. Det var en ondskapsfull og grusom handling han utførte, og jeg ønsker ikke å se at noe slikt skjer igjen.
Jeg mener at vi som nasjon må gjøre alt som står i vår makt for å se Guds velsignelse og beskyttelse vende tilbake over landet vårt. Min motivasjon for å skrive denne boken har særlig å gjøre med det at jeg ikke ønsker at noe lignende skal skje igjen.
Vi må huske på at Gud er suveren, og at Han har den moralske autoriteten til å kunne dømme oss. Han har full kontroll over alt som skjer i denne verden og lar en mengde ting skje som vi simpelthen ikke forstår. Men jeg tror at vi gjør klokt i, i hvert fall å forsøke å forstå når vi blir gitt profetiske advarsler. Gjør vi ikke det kan flere dyrebare liv gå tapt, og ingen av oss ønsker at det skal skje.
Gud ønsker at vi skal omvende oss og leve! Jeg hevder ikke å være bedre enn noen andre. Vi trenger alle å omvende oss!
Det du ellers skriver om min personlige historie er en meget fordreid versjon av det jeg selv har skrevet.
I tillegg skriver du: «Forfatteren er videre tydelig opptatt av tallmagi. Spesielt knyttet til tallene tre og syv.» Dette er simpelthen ikke sant.
Jeg skriver ingenting om den symbolske betydningen av tre og syv når det gjelder det som hendte den 22. juli. Rett nok nevner jeg tallet syv, men bare i den hensikt å kunne angi den bibelske betydningen av tallet 77, noe jeg gjør bakerst i boken, i tillegg B. Min utlegning av tallet 77 er intet annet enn en observasjon, og før jeg gikk nærmere inn på dette punktet skrev jeg følgende:
«Men jeg vil på forhånd gjøre det klart at dette er et høyst diskutabelt punkt og ikke noe som bør stå for seg selv. ... Jeg mener ikke at vi skal basere teologien vår på numerisk symbolikk.» Er det dét du kaller «tydelig opptatt av tallmagi»?
Jeg er videre nysgjerrig på hvorfor du bare nevnte to av 77-erne, som om du ville svekke det samlede inntrykket av dette punktet. Jeg nevnte også en tredje forekomst av dette tallet. Riksalarmen gikk ikke av før etter 77 minutter etter at bomben gikk av, ifølge mediene. Og på Sollihøgda, hvilket var det området som Breivik måtte kjøre gjennom på vei til Utøya, ble det ikke satt opp veisperringer før etter at riksalarmen ble slått. Da Breivik nådde Utøya, fikk han uhindret streife omkring på øya i nøyaktig 77 minutter (se 22. juli-kommisjonens rapport, s. 26, 30). Og angrepene krevde totalt 77 menneskeliv.
Men dette er tross alt bare en mindre observasjon. Konklusjonene i boken er overhodet ikke avhengig av dette.
Du sammenligner det med voodoo, noe som er en svært alvorlig anklage.
Du fordreier også det jeg skriver om Knut Arild Hareide. Årsaken til at jeg sier at Knut Arild fremdeles trenger nåde til å omvende seg er ikke fordi han er uenig med meg, men fordi han sto imot Guds ord til nasjonen i forbindelse med KrF-saken i Sarpsborg.
Han var gitt en spesiell plattform som leder av Stortingets 22. juli-komité, men i stedet for å la det som ble sagt i Sarpsborg få stå, fordømte han det på det sterkeste.
Alt i alt er din omtale av «22.juli-profetien» et stykke svært dårlig journalistikk, etter min mening. Jeg hadde forventet meg et høyere nivå.
På meg virker det som at du er temmelig desperat etter å få stanset dette budskapet, siden du gir en slik feilaktig fremstilling av boken min. Jeg håper at ting kan bli bedre fremover.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));