Felleserklæringen har virket samlende og bevisstgjørende

Felleserklæringen om kjønns- og seksualitetsmangfold har etter min oppfatning hatt to positive konsekvenser. Den har virket samlende og bevisstgjørende for store deler av den norske kristenhet. Og den har lokket sekulærhumanistene i og utenfor kirken fram fra hulene sine og fått dem til å eksponere sin vitenskaps-skepsis og sin tilbøyelighet til å velge såkalte alternative sannheter. På begge disse punkter har erklæringen lyktes bedre enn jeg hadde trodd da den ble lansert.

I ettertankens lys kan en likevel stille seg spørsmålet om det som sies om ekteskapets betydning er for forsiktig formulert. Dette er i og for seg ikke kritikk – jeg var selv blant dem som ble bedt om å kommentere erklæringen før den ble offentliggjort. Og det som sies om ekteskapets bibelske begrunnelse, er både riktig og viktig. Men når jeg nå leser erklæringen i lys av høstens debatt, mener jeg at det her burde ha vært sagt mer.

Den har fått store ringvirkninger som er allment anerkjent som positive.