Debatt
Felleskristen erklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold og Olav Fykse Tveit
Preses har reagert negativt på den felleskristne erklæringen om kjønns- og seksualitetsmangfold. Slik jeg forstår ham, mener han at erklæringen virker støtende på mennesker som ikke er enige i det klassiske syn på ekteskap og seksualliv. Man må unngå å støte noen; kirken skal være for alle.
Det preses her gjør, er at han setter menneskelige meninger og følelser over Guds ord. Da flyttes autoriteten over fra Guds ord til mennesker. Da kan vi si som Paulus i Galaterne 6,7: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste.»
Annonse
Felleserklæringen slår fast at Gud har skapt mann og kvinne, og at det bare fins to kjønn. Dette er den bibelske sannheten, uansett om hele verden sier noe annet. Det skulle vært interessant om preses ville svare på disse spørsmålene: Hvor mange kjønn har vi? Hva er det som bestemmer kjønn, er det biologi eller følelser?
Da Jesus i Matteus 15 talte om rent og urent, Guds bud og menneskebud, såret han fariseerne med det han sa. Disiplene fikk dette med seg og sa til Jesus: «Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ord?» Hva svarte Jesus? Han sa: «Hver plante som min himmelske far har plantet, skal bli rykket opp med rot. La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.»
Tanken om at det fins mange kjønn er definitivt ikke fra Gud, så denne tanken bør «rykkes opp med rot».
Konklusjonen på dette blir: Når sannheten er til anstøt for mennesker, så får det bare bli slik. Selv om sannheten støter menneskelig tanker og følelser, skal man ikke kompromisse. Ikke det at man skal gå inn for å såre mennesker, men om de lar seg såre av sannheten, så «la dem fare».
Et skarpt ord av Jesus finner vi også i Lukas 6,26: «Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profeter.»
Paulus spør i Galaterbrevets første kapittel: «Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud?» Dersom vi heier på pride-ideologien og kjønnsforvirringen som råder i dag, vil vi få anerkjennelse av mennesker, men får vi «bestått» av Gud?
Et annet eksempel i Bibelen på at sannheten går foran følelser, er Galaterne 2,11–14. Peter ble refset offentlig av Paulus, fordi han ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet. Se også kapittel 2,5.
Igjen: Sannheten går foran følelser og meninger. Og sannheten er Guds ord.
