Fem spørsmål til Åpen folkekirke
Når prinsippet om mann og kvinne er forlatt, fins det da noe teologisk argument mot ekteskap bestående av eksempelvis tre eller flere parter – hvis alle partene ønsker det, og de også ønsker Guds og kirkens velsignelse?
Organisasjonen har altså som mål å fylle Kirkemøtet for kommende fireårsperiode med sine folk, noe som i så fall vil gi gruppen stor innflytelse på et bredt spekter av saker – inkludert teologi og liturgi.
Det er en kjent sak at Åpen folkekirke arbeider for å endre Den norske kirkesekteskapsliturgi, slik at en mann skal kunne gifte seg med en mann og en kvinne med en kvinne. Ut over dette synes det vanskelig å finne informasjon om hva Åpen folkekirke står for.
Annonse
En gruppering som har ambisjoner om å få kontroll over folkekirkens øverste organ, skylder etter min mening meg og alle interesserte kirkemedlemmer å redegjøre for sin teologi. Jeg har henvendt meg til dem flere ganger med konkrete spørsmål, både via Facebooksiden deres og i epost til lederen – Sturla Stålsett – men hittil har det vært dårlig med respons.
Jeg gjør derfor et nytt forsøk på å få vite litt mer om hva Åpen folkekirke står for teologisk ved å spørre gjennom en offentlig kanal som avisen Dagen, og utfordrer organisasjonen til å komme med klargjørende svar i samme avis.
1. Hvilken autoritet har Bibelen?
For undertegnede er Bibelen en normativ bok for tanke og liv. Den inneholder de beste tilgjengelige kilder til kunnskap om Jesus og hans apostler; deres liv og undervisning.
Hvordan tenker Åpen folkekirke om Bibelen – er den normativ for kristen tro og livsførsel eller ikke? Hvis det ikke kan svares klart ja eller nei, hva er kriteriene for at en bibeltekst skal være normativ eller?
2. Hva vil det si å være et Guds barn?
Nordmenn flest er døpte medlemmer i Den norske kirke. Mange av dem bekjenner verken med ord eller livsførsel at «Jesus er Herre».
Apostelen Johannes skriver i sitt første brev: «Slik viser det seg hvem som er Guds barn, og hvem som er djevelens barn: Den som ikke gjør det som er rett, og som ikke elsker sin bror, er ikke av Gud» (1. Johannes 3:10).
Tenker Åpen folkekirke at alle døpte kirkemedlemmer er Guds frelste barn på vei til et evig liv i Guds himmel?
3. Skilles menneskeheten i to etter dette livet?
Hele Det nye testamentet, og ikke minst Jesu forkynnelse, maler med bred penn bildet av at menneskelivet har to utganger. Ulike ord brukes – det gode alternativet kalles blant annet «himmelen, Jesu Kristi rike og det evige liv» – mens det motsatte alternativet kalles «fortapelse, helvete og Guds vrede». Mener Åpen folkekirke at livet har to utganger slik Bibelen beskriver?
Annonse
4. Har levende kristentro noen sikre kjennetegn?
På nummer 264 i den nye salmeboken finner vi følgende strofe: «Se, ennå er frelse, se ennå er frelse for alle som angrer og tror». I Paulus’ andre brev til korinterne kan vi lese: «Ja, jeg er redd min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere når jeg kommer, så jeg får mange å sørge over, fordi de har syndet og ikke angret urenhet, hor og utskeielser de har drevet med» (2. Kor 12:21). Tenker Åpen folkekirke at anger er et vesentlig kjennetegn på levende kristentro?
5. Hvordan kan et kristent ekteskap ikke være?
Kirkelig vigsel av homofile er tilsynelatende Åpen folkekirkes viktigste sak. Det betyr at blant annet de gamle ordene «til mann og kvinne skapte han dem» er satt til side. Ser Åpen folkekirke noen hindring for at også andre ekteskapskonstruksjoner bør kunne få plass i kirkelig liturgi?
Når prinsippet om mann og kvinne er forlatt, fins det da noe teologisk argument mot ekteskap bestående av eksempelvis tre eller flere parter – hvis alle partene ønsker det, og de også ønsker Guds og kirkens velsignelse?
Hva er i så fall begrunnelsen for at antall ektefeller må være «hellig» når kjønnsulikhet ikke er det?
