Debatt
Feminister advarer mot Pride-ideologien
Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke, bedyrer i VG at kristenkonservative ikke skal få lykkes i å definere Pride som ideologi. Som radikale feminister kan vi opplyse om at det ikke bare er kristenkonservative som gjennomskuer dagens skeive politikk som autoritær ideologi.
Kvinner og jenter, og lesbiske især, er spesielt utsatt, og vi har lenge advart mot konsekvensene av ideologien og protestert mot den illegitime innføringen av denne i språk og lovverk.
I Norge eier FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) Pride, og regnbueflagget som nå vaier i ukesvis fra offentlige flaggstenger, viser til FRI og deres ideologi. Sandaker-Nielsen later til å tro at Pride og FRI handler om kampen for homofile og lesbiskes retter, selv om han bruker uttrykk som LHBT+ og kjønnsidentitet.
De fleste andre har fått med seg at FRI er en aggressiv forkjemper for at kjønn skal bli forstått som en følelse og et valg, ikke en materiell virkelighet, og at de langt på vei har lykkes med å innføre denne ideologien i barnehage- og skolesektor, i helsesektor, i politikk og i lovverk.
Innføringen har skjedd uten offentlig debatt, konsekvensutredninger og vanlige politiske prosesser. FRI har fulgt IGLYO-manualen for å få gjennomført politiske endringer uten folkelig motstand.
Den internasjonale sammenslutningen for homofile og lesbiske, ILGA og ungdomsorganisasjonen IGLYO, arbeider for transaktivisme og kjønnsidentitetsideologi. Slik fikk vi Lov om juridisk kjønn i 2016, med en helseminister Høie som trekker på skuldrene når feminister sier at loven virker diskriminerende mot jenter og kvinner, og bryter med FNs Kvinnekonvensjon.
IGLYO berømmer Norge for å være et foregangsland for radikal kjønnsidentitetsideologi, som eneste land der barn ned til 6 år kan «skifte kjønn».
Når kjønn er flytende, en følelse og en konstruksjon, blir kroppen et problem.
Når kjønn er flytende, en følelse og en konstruksjon, blir kroppen et problem. Lover vedtatt for å verne jenter og kvinner fordi vi er diskriminert i kraft av å være en kjønnsklasse med evne til å føde barn, mister sitt grunnlag. Vi nekter å godta dette.
FRI går inn for legalisering av hallikvirksomhet og sexkjøp, surrogati, flergifte, BDSM presentert som sunn seksualitet for barn, at det finnes flere enn to kjønn, «kjønnsnøytralt» språk og barns rett til å velge kjønn.
Svært mange i Norge mener det er vanvittig at det offentlig skal flagges og lages lover for disse politiske målsetningene, uten debatt.
FRI og deres støttespillere tåler ikke kritikk eller transparens, og møter motstemmer med Shinigami Eyes, sensurering og trakassering, mens de får gjennomslag for stadig flere lover som fjerner kvinner og jenter som kjønnsklasse, og transfob-stempler lesbiske som ikke ønsker hannkjønn som seksualpartnere.
Lesbiske og homofile over hele verden danner nå nye organisasjoner, som LGB Alliance ved Stonewalls splittelse i England, fordi de ikke støtter autoritær kjønnsidentitetsideologi og transaktivisme.
Åpen folkekirke har tydeligvis ikke satt seg inn i dette problemkomplekset, eventuelt støtter de FRI helhjertet.
De stempler meningsmotstanderne som å ha «frekkhetens nådegave», og påstår at de selv «arbeider bredt for å styrke folkets eierskap og innflytelse i kirka gjennom demokratisk arbeid».
Det er ikke dette som kjennetegner innføringen av kjønnsidentitetsideologi i Norge.