Debatt
Fenomenet merkelapper i politisk debatt
Publisert
Sist oppdatert
Å gi hverandre merkelapper er en effektiv måte å bygge murer og hindre dialog. Dette har jeg erfart siden jeg trådte inn i den nasjonale samfunnsdebatten. For å unngå enhver form for kritikk, må man velge å ikke mene noe som helst, alternativt sitere siste avisoverskrift.
Siden 2019, da jeg ble en nasjonal politisk stemme, har jeg fått sterke reaksjoner fra både sekulære og kristne meningsmotstandere. Nedenfor er noen av sakene jeg har frontet og hvordan de har blitt møtt:
Annonse
Mitt ståsted om pride og kjønn
– Det finnes kun to kjønn.
– Alle er født i riktig kropp, og det er umulig å skifte kjønn.
– Pride representerer en radikal ideologi som ikke hører hjemme på offentlige bygg og i skoler.
– Skeiv teori og kjønnsnøytrale nyord må fjernes fra skole, lovverk og statlige handlingsplaner.
Merkelapper jeg har fått:
– Homofob, transfob, hatefull.
– Fundamentalist, mørkemann, løgner, totalitær.
Annonse
«Medskyldig i masseskytingen under Oslo Pride.»
Mitt ståsted om pandemihåndtering og vaksiner
– Vaksinering mot Covid-19 må være frivillig for voksne
– Barn trenger det ikke, og bivirkninger er reelle
– Koronapass skaper segregering.
– Mange smitteverntiltak var overdrevne og uvitenskapelige.
– Nedstenging var en feilslått strategi.
Merkelapper jeg har fått:
Annonse
– Vitenskapsfornekter, vaksinefornekter, konspirasjonsteoretiker.
– «Din skyld i nedstengning og overfylte sykehus.»
Mitt ståsted om Putins krigføring i Ukraina
– Jeg fordømmer Putins invasjon (les gjerne setningen flere ganger ved behov)
– Ukraina kan neppe vinne uten Nato-innblanding, derfor må vi heller jobbe for forhandlinger med mål om varig fred.
– Vi har et ansvar for å redusere faren for atomvåpenbruk og tredje verdenskrig.
Merkelapper jeg har fått:
«Nyttig idiot for Putin», pro-russisk, offer for propaganda.
Annonse
«Du støtter i praksis Hitler.»
Forventning om fremtidige merkelapper
Jeg forventer flere merkelapper i debattene som kommer. Enten ved kritikk av uforholdsmessige klimatiltak og feilslått energipolitikk (klimafornekter?), eller hva med kritikk av ukontrollert innvandring og ukompatibel multikultur (rasist?). I tillegg til kommende abortsaker (kvinnehater?), for ikke å snakke om kritikk av særlover basert på etnisitet (samehater?)
Tidsånden og ytringsmangfold
Jeg ser at tidsånden krever at alle følger det rådende narrativet. Den som våger å mene noe annet, blir stemplet og uthengt uten frykt for konsekvenser. Mediene har gjort offentlig gapestokk akseptabel, og nyansering av saksbilder blir betraktet som umoralsk og fiendtlig.
Til mine støttespillere
Til dere som setter pris på min kamp for sannhet i spørsmål om pride og kjønn: Den samme sannhetssøken driver meg også i saker om koronahåndtering og smittevern.
Til dere som var takknemlig for mitt ståsted mot koronapass og nedstengning: Det er den samme søken etter sannhet som får meg til å fremme forhandlinger som veien til fred i Ukraina.
Annonse
Min hensikt er å redusere død, ødeleggelse og risikoen for en global krig. Noen vil kalle det blasfemi – jeg kaller det ansvarlig fredspolitikk.
Et valgløfte – å tale Roma midt i mot
Hvis jeg en dag blir valgt inn på Stortinget på grunn av mine engasjement, lover jeg å fortsette med det jeg allerede gjør. Du får en representant som tør å utfordre tidens dominerende narrativ, foreslå nye løsninger, og stå oppreist i møte med kritikk og usakligheter.
Kan jeg ta feil? Ja, det er jeg helt åpen for. Men så langt har jeg ikke blitt overbevist om at jeg står feil i de sakene jeg har tatt til orde for.
Det er som sagt ikke popularitet jeg søker – det er sannhet. Av en eller annen grunn har dette skapt stor oppslutning og tydelig irritert mange, også maktpersoner.
Jeg tror det er rom i norsk politikk for å fortsette med måten jeg har stått på til nå. Det er jo ikke moro å gjøre seg upopulær, men hvis det er kostnaden for å stå opp for det jeg er overbevist om at er rett, så tror jeg belønningen til slutt heter integritet.
