Debatt
Finn-Arne Lauvås: Har da Gud forkastet sitt folk? Nei, langt derifra!
I kristen dagspresse hevder mine brødre i Herren, Gordon Tobiassen og Leif Jacobsen, at preterister lærer at Herren har forkastet Israel. Dette er en påstand som Paulus og jeg tar avstand fra. Preteristene jeg kjenner svarer som Paulus på spørsmålet:
Rom 11,1 «Har da Gud forkastet sitt folk? Nei, langt derifra.» Disse brødre nevner spørsmålet i Rom11,1a, men de påfølgende vers i Rom 11,1–7 passer de på å ikke nevne.
Annonse
For her forklarer Paulus hva han snakker om. Han nevner deretter tre beviser på at Gud ikke forkastet Israel.
Først sitt eget vitnesbyrd, vers 1b. Deretter Elia og de 7.000 da Israel var falt fra Herren, vers 2–4, og for det tredje nevner Paulus hva som skjedde i hans egen tid med Israel, vers 5: «På samme måte er det blitt tilbake en rest etter nådens utvelgelse.»
Bevis 1: Paulus.
Rom 11,1: «Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.»
Har da Gud forkastet sitt folk? Det er ett av de spørsmål jeg er blitt møtt med i den ofte opphetede Israel-debatten. Da svarer jeg kontant med Paulus: Langt derifra.
I bøkene i serien «Aktuelle spørsmål om Israel» tar jeg opp de forskjellige problemstillinger omkring Israels-pørsmålet. I disse bøkene poengterer jeg at Jesu og apostlenes forkynnelse delte Israel i to.
Du ser to Israel i Rom 9,6. Og du ser dem i Rom 11,7. Og du ser dem mange andre steder som i Gal 4,21–31.
Disse to Israel er begge etnisk Israel eller det vi kaller Israel etter kjødet. Forskjellen er at majoriteten av Israel er den ikke-troende delen.
Annonse
Mens den andre delen er det Paulus kaller «en rest eller en levning etter nådens utvelgelse». Det er dette Israel vi kaller Rest-Israel, Rom 11,1–5. Det er den Jesus-troende minoritet.
Når det gjelder Gal 4,21–31 ser vi to pakter og to Jerusalem, det jordiske og det himmelske. Disse føder to typer jøder.
Herren hadde lovet Israel og Juda en ny pakt ved Messias, Jer 31,31–34. Dette løftet ble oppfylt på den troende delen av Israel, Heb 8,8–13. Vi som er av hedensk ætt er ved tro podet inn i det sanne Israel.
Derfor er Guds Israel i Gal 6,16 hele den nye menneskehet skapt i Kristus Jesus, Gal. 3,28–29; Gal 6,13–15. Guds Israel er altså alle troende både av jødisk og hedensk ætt.
Opprinnelig hadde Gud ikke gitt løfter om en ny pakt til andre enn Israel, mens vi hedninger som var langt borte er kommet nær til ved Kristi blod og dermed fått del med dem i løftene ved at skillveggen ble revet ned, Ef 2,12–14.
Hvordan beviser Paulus at Gud ikke har forkastet Israel? Jo, han selv var israelitt, etter kjødet av Abrahams ætt og av Benjamins stamme, vers 1b.
Dersom Gud hadde forkastet Israel i sin helhet, hadde ikke Paulus kunne blitt frelst. Det er dette brødrene Gordon og Leif ikke ser.
Jesus delte Israel i to, Matt 10,34–36. Det var en vantro majoritet og en troende rest som Paulus tilhørte.
Annonse
Bevis 2: Eksemplet med Elia og de 7.000 som ikke bøyde kne
Paulus fortsetter så med en periode av Israels historie da kong Akab og Jesabel hadde ført majoriteten bort fra Herren i avgudsdyrkelse. Men var det slik at alle var villfarne?
Rom 11,2–4: «Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om Elia? - hvordan han står fram for Gud og anklager Israel: Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg står de etter livet. Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som ikke har bøyd kne for Ba'al.»
Dette var en krisetid for Israel i perioden etter Salomo. Vi kan lese om delingen av Israel og avgudsdyrkelsen som fulgte i fra 1 Kong 12 og ut gjennom 2. Kongebok.
I denne tiden reiste Herren opp profetene Elia og Elisa. I forfallstiden hadde kong Akab i Nord-Israel inngått ekteskap med den ugudelige Jesabel, og åndelig sett var Israel dominert av mange hundre Ba'al-profeter.
Herren reiste opp Elia som utfordret de falske profetene og det åndelige forfall. Tiden er ikke ulik vår tid, hvor store deler av kristenheten er i ekteskap med verdsligheten.
Hvor evangeliets herlige budskap har måttet vike for kultur, og hvor falske profeter påtvinger kristenfolket tankegods fra avgrunnen. Elia opplever en voldsom seier på Karmel-fjellet da Herrens ild falt. 850 falske profeter blir slått sønder og sammen, og folket får se hvem som er Herren.
Elia er dog et menneske under samme vilkår som vi, og ikke lenge etterpå finner vi profeten nedslått, motløs og ensom under gyvelbusken. Det så ikke ut som om seieren hadde særlig varig gjenopprettende effekt på folket, og Elia klager sin nød innfor Herren.
Annonse
1 Kong 19,14: «Elia sa: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt. Dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er alene tilbake, og meg står de etter livet.»
Elia får beskjed om at nye tjenestegaver er på vei og at salvelsen skal ta knekken på de ødeleggende kreftene, 1 Kong 19,15–17. For han er ikke alene i kampen.
1 Kong 19,18: «Men jeg vil la sju tusen bli tilbake i Israel. Alle som ikke har bøyd kne for Ba'al, og alle som ikke har kysset ham med sin munn.» Det Herren sa til Elia gir oss en ledetråd om hva Paulus taler om.
Så når Paulus tar opp spørsmålet om Herren har forkastet sitt folk, så henter han et av argumentene fra nettopp dette kapitlet. Det var en todeling i folket – den troende Rest tilhørte Herren.
Derfor, når Paulus spør; «har Gud forkastet sitt folk», så anvender han den troende rest historisk som bevis på at så ikke var tilfelle.
Bevis 3: En rest etter nådens utvelgelse på Paulus' tid
Rom 11,5: «På samme vis er det også i den tid som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse.» Paulus fører nå bevis fra Israel i hans samtid for at Israel ikke ble forkastet. Det var en rest «i den tid som nå er».
Det skjedde midt i det han står i. Hvem er denne rest etter nådens utvelgelse? La meg nevne noen av dem:
Annonse
– Det er de 11 jødiske apostlene
– 3.000 frelste jøder på pinsedag
– Tallet var blitt 5.000 i Apg 4,4
– En mengde jødiske prester ble frelst i Apg 6,7
– Mange tusen av Israel ble etter hvert frelst, ifølge Apg 21,20
Alle disse opplevde nåden i Kristus, og ble dermed en del av det troende Rest-Israel. Men hva gjør Gordon Tobiassen og Leif Jacobsen med Rom 11,1a?
De unnlater å nevne Rom 11,1b–7, og fremstiller det som om Paulus taler om den frafalne nasjonen Israel i vers 1. Dette er ren dokumentforfalskning som gjør at de fører enkle sjeler vill.
Paulus sier en del etterpå om de av Israel som forkastet Jesus:
Annonse
Rom 11,7: «Hva så? Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet».
Her ser du igjen de to Israel. De utvalgte, det er det troende Rest-Israel oppnådde det som var lovt. Mens de andre forherdet seg. Derfor sies det senere i kapitlet at de ble hugget av oljetreet, Rom 11,17.
Mens vi som var ville oljekvister ved troen ble podet inn. Paulus sier at vi ikke skal rose oss mot de som ble hugget av, for Gud er mektig til å pode dem inn igjen.
Men det var en betingelse: Dersom de ikke holder fast ved sin vantro, Rom 11,23.
Når de omvender seg, blir det liv av døde. Men merk deg at de som omvender seg blir en del av Oljetreet vi hedninger ble podet inn i. Det er ikke to oljetrær.
Det er derfor ikke noen tale om en nasjon, men alt handler om å bli podet inn i livet i Kristus.
Konklusjon
Mine gode brødre i Herren sprer feilinformasjon om hva vi forkynner når de hevder at vi lærer at Herren har forkastet Israel. Riket ble tatt fra det vantro Israel og gitt til et folk som bærer fruktene, Matt 21,40–46.
Annonse
Det er den troende rest av Israel som er disiplene og alle Jesus-troende jøder i NT. Derfor sa Jesus til disiplene: Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket, Luk 12,32.
