Finnes ikke forbud mot dans i Bibelen

Det er ikke overraskende at enkelte reagerer på at det ble arrangert swingkurs på Misjonssambandets ungdomsstevne, UL. Dans har tradisjonelt ikke vært noe vi har drevet med i Misjonssambandet, og det er ikke noe å si på at en del opplever det som fremmed og uvant.

I en luthersk organisasjon er det imidlertid Bibelen som er autoritet for liv og lære, og den som vil påvise at noe er galt, må begrunne det ut fra Bibelen, ikke ved tradisjonen. Det at noe er fremmed og uvant og noe vi ikke har pleid å gjøre, er ikke det samme som at det er synd. Her lykkes dessverre verken Dagfinn J. Hansen, Greta Aune Jotun eller Oddvar Høgevoll i sine innlegg.

Jotun spør om det var Den hellige ånd eller kjødets lyst som drev arrangørene til dette. Spørsmålet hennes bygger på et galt premiss, ettersom det forutsetter at det ikke finnes noen andre alternativer. Dette er en falsk motsetning. Det er ganske mye av det kristne mennesker gjør som ikke drives av noen av delene, og som heller ikke er synd. Hun spør om dansen var til Guds ære eller egen fornøyelse. Om svaret er at den var til egen fornøyelse, hva er i så fall galt med det? Det at noe er til egen fornøyelse er ikke det samme som at det er synd.

Swingdans til begjær: Representerer dans «en ånd»?

Jotun velger å ikke sitere noen bibeltekster i sitt innlegg. Det er klokt av henne, for det finnes ingen bibeltekster som forbyr dans. Derfor lykkes verken Hansen eller Høgevoll når de forsøker å begrunne skepsisen til swingkurs med bibeltekster, for versene de viser til har ingenting med saken å gjøre.

Høgevoll siterer Matteus 6, der Jesus sier: «Søk først Guds rike, og hans rettferdighet», men han utelater siste halvdel av setningen, der det står «så skal dere få alt det andre i tillegg». Det er ingen grunn til å tro at ikke swingkurs kan være inkludert i «alt det andre». Høgevoll gir et godt råd når han skriver at vi ikke skal åndeliggjøre alt, og det rådet bør vi lytte til.

Hansen er skeptisk til rytmen i swingdansen. Men vi har ikke noe grunnlag i Guds ord for å si at noen typer rytme er mer syndige enn andre. Han hevder videre at swingdansen «representerer en ånd som trekker oss bort fra Jesus» – uten å begrunne påstanden. Så skriver han, helt riktig, at å være kristen er å vandre med Jesus, og at det gjør vi når vi leser hans Ord og tar det til oss, slik vi finner det i hele Bibelen. Men i hele Bibelen finnes det altså ikke noe forbud mot dans.

Det er ikke synd å ha det moro

Jesus selv nevner knapt dans i det hele tatt, men han gjør det i lignelsen om den bortkomne sønnen. Hans hjemkomst ble feiret med spill og dans (Lukas 15,25). Hvis det er synd å danse, hvordan kan da Jesus bruke dans for å illustrere gleden og begeistringen over en synder som vender om?

Nei, la oss vokte oss for å innføre menneskelære ved siden av Guds ord. For mange (for så vidt også for undertegnede) er dans en uvant og litt fremmed aktivitet. Men det er altså Guds ord som er autoritet i den kristne kirke, og ikke det vi selv synes er fremmed og uvant.