Finnes ikke forbud mot dans i Bibelen

Det er ikke overraskende at enkelte reagerer på at det ble arrangert swingkurs på Misjonssambandets ungdomsstevne, UL. Dans har tradisjonelt ikke vært noe vi har drevet med i Misjonssambandet, og det er ikke noe å si på at en del opplever det som fremmed og uvant.

I en luthersk organisasjon er det imidlertid Bibelen som er autoritet for liv og lære, og den som vil påvise at noe er galt, må begrunne det ut fra Bibelen, ikke ved tradisjonen. Det at noe er fremmed og uvant og noe vi ikke har pleid å gjøre, er ikke det samme som at det er synd. Her lykkes dessverre verken Dagfinn J. Hansen, Greta Aune Jotun eller Oddvar Høgevoll i sine innlegg.

Jotun spør om det var Den hellige ånd eller kjødets lyst som drev arrangørene til dette. Spørsmålet hennes bygger på et galt premiss, ettersom det forutsetter at det ikke finnes noen andre alternativer. Dette er en falsk motsetning. Det er ganske mye av det kristne mennesker gjør som ikke drives av noen av delene, og som heller ikke er synd. Hun spør om dansen var til Guds ære eller egen fornøyelse. Om svaret er at den var til egen fornøyelse, hva er i så fall galt med det? Det at noe er til egen fornøyelse er ikke det samme som at det er synd.