Fire ting Huitfeldt må vite før hun møter Mahmoud Abbas

Norges utenriksminister har tradisjonelt hatt minst to årlige turer til Israel og palestinske selvstyremyndigheter, hvor ministeren har møter med toppledere i forkant av giverlandskonferanser.

Anniken Huitfeldt (Ap) har planlagt neste tur i september, men får denne gang ikke møte Israels statsminister og utenriksminister Yair Lapid. Da Norges ambassadør ba om møte, svarte israelsk utenriksdepartement med å liste opp en rekke negative tiltak som Norge har gjort mot Israel de siste årene.

Uakseptabelt av utenriksministeren om utkastelse

Ifølge journalist Itamar Eichner i Yedioth Aharonoth ble Huitfeldt avvist etter at Norge i juni valgte å innføre krav om spesialmerking av varer fra israelske bosetninger. Dette vil skade forholdet mellom Norge og Israel, sa Lapid den gang. Israelsk UD brukte også Lapids tette valgkampprogram som forklaring, men israelske statsministre eller utenriksministre har funnet tid til Norges utenriksminister ved tidligere besøk – også når det har vært valgkamp.

I Ramallah derimot, vil nok PA-president Mahmoud Abbas ønske Anniken Huitfeldt hjertelig velkommen. Her er fire ting Huitfeldt bør tenke på når hun møter Abbas. (Punktene har jeg hentet fra en artikkel av Maurice Hirsch i Jerusalem Post 14. juli.)

For det første bør Huitfeldt være klar over at Abbas nesten ikke har noen støtte i befolkningen. Han var upopulær helt fra han ble valgt i 2005. Abbas fikk 67 prosent av stemmene, men bare 45,5 prosent av de stemmeberettigede deltok i valget. I en fersk meningsmåling fra Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) sa 77 prosent av palestinerne at Abbas bør gå av.

Nye eksempler på palestinsk jihad-opplæring

For det andre må Huitfeldt tenke på at Abbas ikke er noe annet enn en mislykket diktator. Lovene til palestinske selvstyremyndigheter sier at en president velges til én fireårsperiode, og at vedkommende maksimalt kan sitte to fireårsperioder dersom han blir gjenvalgt. Siden 2005 har Abbas unnlatt å avholde nytt valg, til tross for flere personlige løfter også til norske ledere. I desember 2018 oppløste Abbas palestinernes parlament. Palestinske sikkerhetsstyrker begår stadig omfattende menneskerettighetsbrudd og tortur.

Siden 2006 har Norge gitt milliarder av kroner i bistand med mål om å bygge en demokratisk palestinsk stat. Abbas er personen som mer enn noe annen har ødelagt den drømmen.

For det tredje må Huitfeldt huske at Abbas er ansvarlig for palestinske myndigheters belønningssystem for terrorisme. Under Abbas ble dette lovfestet, og utbetalingene er skrudd opp en rekke ganger, slik at dømte terrorister som har sittet mange år i israelsk fengsel mottar månedslønn som er flere ganger høyere enn palestinske lærere og politifolk.

Her er bare ett eksempel: I 2011 ble israelerne Ruth og Udi Fogel drept sammen med tre av sine barn, Yoav (11 år), Elad (4 år) og Hadas (3 måneder). Fra 2021 økte palestinske myndigheter sin belønning av drapsmennene Amjad Mahmad Awad og Hakim Mazen Awad fra cirka 11.000 kroner i måneden til cirka 16.000 kroner i måneden. Økningen kom da fengselsoppholdet passerte 10 år. For hver ny femårsperiode terroristene sitter i fengsel vil deres månedlige belønning øke, til slutt over 32.000 kroner i måneden.

For det fjerde leder Abbas tre organisasjoner – PLO, PA og Fatah – og ingen av dem har tatt avstand fra sitt mål om å ødelegge Israel. Lederne i disse organisasjonene snakker hele tiden åpent om å etablere et Palestina «fra elven til havet». Blant PLOs medlemsorganisasjoner finner man for eksempel PFLP, en organisasjon som EU og en rekke andre land har på sin terrorliste. Disse organisasjonene blir finansiert av norsk bistand via vår generelle budsjettstøtte til PA.

I 18 år har Abbas vært et hinder for å oppnå det som skiftende norske regjeringer har uttalt som mål for sin bistand til palestinerne. Den dagen Huitfeldt innrømmer dette, vil nok døren til Israels statsminister være åpen.