Flere barn i trygge familier
Som barneminister er jeg veldig glad for at KrF løfter frem barn og familier som en av sine viktigste satsinger fremover.
Målet for barne- og familiepolitikken må være at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. Da må vi satse på familien. Høyre mener familien er samfunnets mest grunnleggende og viktige sosiale fellesskap. I familien legges grunnlaget for tillit, trygghet og fellesskap. Derfor må familien få rom til å forme sin egen hverdag og skape trygge rammer for barnas oppvekst. Som politikere er vår viktigste jobb å gjøre det enklere for familiene å få hverdagspuslespillet til å gå opp. Sterke og trygge familier gir et varmere samfunn.
Siden vi tiltrådte i regjering har vi sammen med KrF gjennomført en rekke tiltak for barnefamiliene. Vi har økt kontantstøtten til 7.500 kroner for å gi familiene mer valgfrihet. Vi har gjort kontantstøtten mer fleksibel for å kunne brukes sammen med deltids barnehageplass. Vi har økt foreldrepermisjonen for tvillingforeldre. Engangsstønaden for foreldre er nesten doblet. Vi har fått på plass en bemanningsnorm for barnehagene og strammet inn på kravet til antall barnehagelærere.
Annonse
For utsatte og sårbare familier har vi blant annet styrket tilskuddsordningen mot barnefattigdom fra 100 millioner til foreslått 292 millioner i 2019. Vi har innført gratis kjernetid i barnehagen for barn i lavinntektsfamilier, satt i gang et prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO og sørget for at ungdommer i lavinntektsfamilier får mer i skolestipend. For å nevne noe.
Vi er stolt over det vi har fått til, og jeg lover at regjeringen skal fortsette å gjøre hverdagen enklere for barnefamiliene, og løfte de barna og familiene som sliter ekstra. Samtidig er det noen nye utfordringer vi må ta tak i. Som barneminister er jeg veldig glad for at KrF løfter frem barn og familier som en av sine viktigste satsinger fremover. Jeg synes særlig det er spennende at partiet er opptatt av hvordan vi kan legge til rette for at det fødes flere barn i Norge. Her er vi helt enige.
Antall fødsler per kvinne i Norge har i hovedsak gått ned siden 1960-tallet, sett bort fra enkelte kortvarige svingninger. På begynnelsen av 60-tallet fikk hver norske kvinne omtrent tre barn. I dag er antallet nesten halvert, og fruktbarheten er rekordlav. Flere velger ikke å få barn, å få færre barn, eller vente med å få barn.
Jeg og regjeringen er opptatt av å finne ut hvorfor det er slik, og av hva vi kan gjøre for å bidra til at norske foreldre velger å få flere barn. Derfor har vi satt i gang et større prosjekt i for nettopp å se på dette.
Til syvende og sist handler det om bærekraften til velferden vår. Derfor må vi gjøre det enklere å få barn tidligere. Hvorfor er det for eksempel så få studenter som velger å få barn? Og hva kan vi gjøre for å gi dem som vurderer å få barn nummer tre den tryggheten de trenger? Handler det om usikkerhet knyttet til jobbutsikter og karrieremuligheter? Handler det om muligheten til å skaffe seg en bolig? Handler det om fødselspermisjon, barnehageplasser eller andre offentlige ordninger?
Vi har i dag ikke alle svarene på disse spørsmålene. Derfor må vi se grundig på hvilke hindre og muligheter som finnes. Hva er det som spiller inn i valget om å få barn og om å få flere barn?
Vi har sagt i Jeløya-plattformen at vi vil forbedre støtteordningene for studenter med barn. I det arbeidet vi nå er i gang med vil også vurdere en rekke andre tiltak, og her gir KrF interessante innspill. Til syvende og sist er det selvsagt en selv som må ta valget om å få barn. Men mitt mål er å bidra til å gjøre valget om å få barn enklere for den enkelte. Barna er fremtiden vår, derfor trenger vi en satsing for flere barn i Norge.
