Flere fordømmer forfølgelse
Selv om både sekulære og muslimske grupper støttet generalene, ble kopterne som utpekt som syndebukker.
Enda en gang har terroren rammet kopterne i Egypt. Glade bryllupsgjester var på vei ut av en kirke i Kairo søndag da to maskerte menn på motorsykkel begynte å skyte inn i folkemengden. Enda en gang ble glede fortrengt av sorg og fortvilelse.
Fire er bekreftet døde. 18 er såret. For flere av de sårede er situasjonen kritisk. To av de drepte er barn. Tolv år gamle Mariam Nabil Fahmy døde på vei til sykehuset med ti kuler i kroppen.
Annonse
Det er ikke nytt at radikale muslimer angriper koptere i Egypt. De er blitt rammet av en hevnaksjon av historiske dimensjoner etter at de militære avsatte president Mohammed Mursi 3. juli. Selv om både sekulære og muslimske grupper støttet generalene, ble kopterne som utpekt som syndebukker.
Det som er nytt, er at det internasjonale samfunn i økende grad erkjenner det som skjer. Amnesty International presenterte nylig en rapport om den andre bølgen av angrep mot kopterne, etter at Mursi-tilhengernes sitt ned-aksjoner ble oppløst med makt 14. august.
Amnesty kan dokumentere at 43 kirker over hele landet ble rasert i tiden etterpå, og at 200 eiendommer eid av kristne er blitt angrepet. Men ikke nok med dét. De avdekker at sikkerhetsstyrkene unnlot å gripe inn for å stoppe skadeverket.
«På bakgrunn av erfaringene fra tidligere angrep, spesielt etter Mursis avgang den 3. juli, burde man ha forutsett nye angrep mot de koptiske kristne, men sikkerhetsstyrkene iverksatte ingen tiltak for å hindre angrepene eller få slutt på volden,» skriver Amnesty.
Rapporten fra Egypt har fått den svenske storavisen Dagens Nyheter til å våkne. Et par dager etter at Amnesty ropte varsko på vegne av kopterne, kom Dagens Nyheter med et tilsvarende varsko-rop på lederplass på vegne av både kopterne og andre forfulgte kristne. De hevder at mange som står opp for undertrykte grupper, har en blind flekk: De får ikke øye på millioner av kristne som forfølges. Med John L. Allens ferske bok, «The Global War on Christians» som kilde, slår de fast at 80 prosent av all religiøs forfølgelse i verden er mot kristne.
Et tredje varsko kommer fra den danske Midtøsten-journalisten Klaus Wievel, som har skrevet boken «Den siste nadver. En rejse blant de efterladte kristne i den arabiske verden.» Wievel beskriver de de kristnes desperasjon og flukt fra regionen. «Hvorfor bryr vi oss ikke?» spør han.
Både den danske journalisten og den svenske lederskribenten gir gode svar på spørsmålet. Én del av forklaringen er at vår felles skamfølelse over korstog og kolonikriger har gjort det nærmest umulig for mange å erkjenne at kristne er ofre. Et annet poeng er at Vesten er blitt så avkristnet at man ikke klarer å gripe at religion kan handle om kulturell overlevelse og om liv og død.
Her til lands har vi allerede registrert en økende oppmerksomhet både rundt forfulgte kristne og religiøst motivert forfølgelse generelt. Hos den rød-grønne regjeringen gav dette seg blant annet utslag i utnevnelsen av en egen ambassadør for religiøse minoriteter. Dette var en god start. Vi forventer at den nye regjeringen opprettholder en klar bevissthet om religiøs forfølgelse og prioriterer arbeidet for å hjelpe de forfulgte høyt.
