Debatt
BIG BANG: Mange kristne mener at vi som kristne må se på disse vitenskapelige teoriene – eller i det minste på Big Bang-teorien – som om det var tale om noe i retning av eksakt, empirisk vitenskap, skriver Axel Saxe.
Adobe Stock
Flere former for religionserstatning
Viser til Terje Berentsens innlegg på dagen.no 15/8 («Ikke ekslusiv forkynnelse»). Han har helt rett i at «evolusjonsteorien og Big Bang-teorien som totalforklaringer på tilværelsen» har blitt en form for religionserstatning i vår tid, og at «det som implisitt forkynnes ved å gi disse teoriene et vitenskapelig alibi og status, er at tilværelsen er basert på tilfeldigheter, noe som igjen resulterer i eksistensiell meningsløshet».
Dessverre er det imidlertid mange kristne som mener at vi som kristne må se på disse vitenskapelige teoriene – eller i det minste på Big Bang-teorien – som om det var tale om noe i retning av eksakt, empirisk vitenskap (mens det jo i virkeligheten er tale om historisk – og dermed tolkningsbasert – vitenskap).
Et godt eksempel er professor Sverre Holm ved Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo. I boken «Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud» (Veritas Forlag 2021) tar han ganske visst klart avstand fra «evolusjonismen» (det vil si: evolusjonsteorien som totalforklaring på tilværelsen), men han mener samtidig at Gud på en eller annen måte har virket med under evolusjonens påståtte gang, enten gjennom direkte «styring» av evolusjonens forløp, eller gjennom såkalt «planlagt evolusjon» (s. 296).