Debatt
Flere kjønnskategorier er ikke løsningen
Nylig hadde Opinion en undersøkelse som slo fast at flertallet av Norges befolkning ønsker å fastholde dagens to kjønnskategorier – samtidig presser en rekke politiske partier i Stortinget på for å opprette en ny kjønnskategori. Jeg håper de aldri får gjennomslag.
Vi må holde fast på dagens to kjønnskategorier. Samtidig som vi anerkjenner de som ikke kjenner seg igjen i dagens kategorier, er ikke løsningen å endre hele strukturen som samfunnet vårt er bygget rundt.
I tillegg har vi et dårlig regelverk for kjønnskorrigerende behandling som noen av våre tyngste fagmiljøer selv kaller uforsvarlig. Jeg er glad mitt parti legger vekt på å lytte til fagmiljøene på feltet og ikke minst er føre var i disse spørsmålene siden det er irreversible inngrep.
Annonse
Jeg tror vi alle bør møte disse spørsmålene med en ydmykhet overfor menneskene som ikke kjenner seg igjen i sitt biologiske kjønn, noe de færreste av oss kan forstå hvordan er. Samtidig må vi som politikere diskutere hvordan vi kan lage lover som sikrer en best mulig hjelp til disse menneskene.
Jeg tror også de aller fleste politikere har et genuint ønske om å hjelpe disse menneskene best mulig – og så er vi uenige i hva som er best hjelp.
Det har vært en stor økning de siste årene av unge som ønsker å skifte kjønn. Norge har samtidig åpnet for at flere skal få tilbud med en 16 års aldersgrense og utvidet tilbudet til å gjelde flere.
Det som er skremmende, er at FHI, Legeforeningen og Folkeopplysningen slår fast at vi vet lite om årsakene til den store økningen av unge som vil skifte kjønn. Vi vet også for lite av de langsiktige konsekvensene ved behandling.
Sverige er et land som Norge tidligere har sett til ved denne type behandling. De har historisk vært mer liberale enn Norge og åpnet for behandling helt nede i 15-årsalderen. De opplevde også en stor økning unge som ønsket behandling. De valgte å stramme inn regelverket til 18 års aldersgrense for behandling. Det gjorde de av to årsaker.
Først og fremst fordi de visste lite om årsakene til den kraftige økningen unge som ville gjennomføre en irreversibel behandling. I tillegg var det flere historier om ungdommer som startet på behandling i ung alder, men som angret etter en stund.
Siden dette er irreversible inngrep, vil du ha varige endringer av å begynne på en slik behandling. På bakgrunn av dette valgte de å stramme inn lovverket og er i dag mer restriktive enn Norge med høyere aldersgrense og har et mer sentralisert tilbud.
Vi kan ikke godta at sårbare mennesker som oppsøker helsevesenet skal få et behandlingstilbud som vi ikke vet de langsiktige konsekvensene av.
Norge bør følge etter Sverige. Vi må forsikre oss om at barn og unge som tar del i behandlingstilbudet ikke er en del av et prøveprosjekt – men at de har forskning og empiri som underbygger denne irreversible behandlingen. Vi støtter Rikshospitalet og FHI i at Norges regelverk har gått for langt.
Annonse
Debatten dreier seg i dag i stor grad om å innføre en tredje kjønnskategori og å desentralisere behandlingstilbudet for folk som ønsker å skifte kjønn. KrFU er imot begge deler – fordi vi tror det er feil medisin.
Jeg tror ikke at å opprette nye kjønnskategorier er riktig verktøy for å hjelpe disse menneskene. De juridiske kjønnskategoriene bør basere seg på biologien og dagens to kjønnskategorier. Vi må holde fast på dagens ordning som vi har bygget strukturer og hele samfunnet rundt.
Vi må heller sikre at de som ikke kjenner seg hjemme i eget kjønn får hjelpen de trenger på andre måter.
Vi bør heller ikke desentralisere behandlingstilbudet, slik regjeringen nå ønsker. En desentralisering betyr at lokalsykehus og fastleger i større grad kan starte behandling av mennesker som ønsker å skifte kjønn. Det har blitt sterkt kritisert av FHI og Rikshospitalet.
Dette er en behandling som er veldig spesialisert og hvor det skjer en rask utvikling med ny forskning og nye metoder. Her må vi sikre at vi har en sterk nasjonal enhet som er spesialisert på behandlingen og har kontroll på tilbudet som gis.
La det være klart: Vi ønsker alle å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon, men hjelpen må bygge på forskning og empiri. Vi kan ikke godta at sårbare mennesker som oppsøker helsevesenet skal få et behandlingstilbud som vi ikke vet de langsiktige konsekvensene av. Det ville vi aldri godtatt hvis det var andre type behandlinger i helsevesenet med like lite kunnskap og empiri.
I disse dager presser sentrale politiske partier på, i strid med vår fremste faglige ekspertise, for at flere skal få tilgang til en omstridt medisinsk behandling. Vi må lytte til de faglige motforestillingene, og ha en føre var-holdning i spørsmål om inngripende, irreversibel behandling som det fortsatt er altfor lite forskning rundt.
