Følg ikke falske guder
Det vanskelige valget i dag er ikke å følge hjertet eller flokken. Det vanskelige er å følge hjernen.
Du skal ikke ha sett mange filmer, TV-serier eller realityshow før du forstår at det er ett budskap som gjelder. Én autoritet trumfer alt annet. Ja, kristne har forstått at det i dagens samfunn ikke er Bibelen. Men det er heller ikke vitenskapen eller kongen eller Norges lover. Det er hjertet ditt.
Jeg hører det igjen og igjen. Følg hjertet ditt! Går jeg i konfirmasjon, kan jeg være sikker på at minst én av talerne sier dette, klart, tydelig og med stor innlevelse. Det er ment å virke gripende – og det griper. Følg hjertet ditt!
Annonse
I en preken er det sjelden hodet det appelleres til. Som Oslo-biskopen sa ved femtiårsfeiringen av kongeparets bryllup, gjør ikke kjærligheten blind, den gjør klok. Følg hjertet ditt!
Dette er langt fra noe nytt. Vi har møtt det i populærkulturen i hundre år. Mye skyldes et nødvendig dramatisk grep. Hverdager blir sjelden en filmsuksess. Bestselgere krever situasjoner og utfordringer som stiller hovedpersonene på valg.
Som ikke kan tas ut fra hva som er mest fornuftig, hva som gir best mulighet til å lykkes mest mulig. Det hadde vært for enkelt om det fantes en helt opplagt løsning.
En situasjon som kan løses rasjonelt er en dårlig situasjon.
Samtidig er det avgjørende at hovedpersonen tvinges til å velge. Og når hodet ikke lenger kan gi svaret, står bare hjertet igjen. Spørsmålet er ikke hva som er fornuftig, men hva jeg føler. Følg hjertet ditt!
Kanskje mistenker du at dette notatet likevel vil ende med et annet råd. Spesielt hvis du har lest ungdomsboken «Gud – mer enn feelgood?» som jeg var med på å skrive for et par år siden. At det føles godt er et like tynt grunnlag å velge livssyn på, enten jeg er kristen, ateist eller muslim. Handler livssyn om virkeligheten, kan jeg ikke bare følge eller dikte opp noe som støtter mine følelser akkurat nå.
For livet er ikke et folkeeventyr. Følger jeg kun hjertet, er faren stor for at jeg mister både prinsessen og halve kongeriket. Er jeg kun opptatt av feelgood, vil jeg fort føle meg dårlig.
Dette er nok mer alvorlig enn mange forstår. Det vanskelige valget i dag er ikke å følge hjertet eller flokken. Det vanskelige er å følge hjernen. Ikke fordi problemstillingene alltid er så vanskelige å forstå, men fordi det kan være så slitsomt – for ikke å si kjedelig - å gjøre det som er klokt.
Annonse
Skal jeg lykkes i livet, hjelper det med lang utdannelse. Skal jeg vinne gull i friidrett, krever det å ha trent godt – og lenge. Skal jeg velge livssyn, bør jeg tenke over alternativene – spesielt hvis jeg tror livssyn bør ha noe med sannhet å gjøre.
Skal jeg lede en bedrift eller et land, er feelgood en rask vei til konkurs. Det føles bedre å si vi skal senke skatter eller ta imot flere migranter, enn å svare på hvordan vi kan få et bærekraftig velferdssystem de neste generasjonene.
Skal jeg elske og ære noen livet ut, trenger jeg å følge mer enn hjertet. For dette handler om både gode og onde dager. Det hjelper ikke at hjertet er ustadig. Følelsene skifter. Hormoner lar seg vanskelig styre.
Det blir ikke bedre om jeg tror kjærlighet (som ikke gjør blind) er en følelse som forelskelse (som avgjort kan gjøre blind), slik Oslo-biskopen dessverre ikke forklarte. Hvis det er én ting som er sikkert, så er det at det jeg føler i 2018 ikke er helt det samme som jeg føler i 2019.
Hjertet er en falsk gud. Det vil komme til å svikte deg. Det vil gjøre at du svikter andre.
Kanskje bør ikke kristne snakke så høyt om kjetterier i dag. Men hvis det er én kjettersk retning som bør tales imot, så er det den som sier at jeg har rett til å være lykkelig. Det er en sikker oppskrift på ødelagte liv. Det gode liv er ikke å føle det godt, men å gjøre godt.
Tiltro til Bibelen blir ikke mindre av at den handler om så mye mer enn å følge hjertet. Tvert imot sier Jesus i Matteus 22,37-39 at de to store budene er å elske Gud – og min neste. Og siden kjærlighet ikke er en følelse, er ikke dette en oppfordring til å føle det godt.
Han ber meg elske Gud av hele mitt hjerte, av hele min sjel og av all min forstand. Det handler som med livet om både følelser, vilje og fornuft – og der hjertet ikke har dobbeltstemme.
Annonse
Følg altså ikke hjertet ditt!
Men det jeg sier her, vil altså ikke ha spesielt mye effekt. Skal noe snus, krever det andre typer bestselgere, TV-serier og romaner. Problemet med «Ex on the Beach» er ikke om de har sex på stranden, men om de har feelgood som livsråd.
Dermed er det oppløftende at det de seneste tiårene også har vært andre typer filmer på banen. En av de aller mest sette filmer noen gang - «Ringenes Herre» - handlet ikke om å følge hjertet, men om å gjøre sin plikt, selv om det koster, selv om du er nesten helt sikker på å tape. Det samme begynner å gjelde enkelte TV-serier, som «Daredevil».
Og selv om man da ofte må satse på vold og umulige spesialeffekter for å skape bestselgere, kan superhelter være bedre veivisere i virkeligheten enn reality og såpeoperaer.
