Folk er blitt bedre rustet til å håndtere kriser

Krigen i Ukraina har gjort noe med oss. Politikerne bevilger mer penger til militær og sivil beredskap, men også folk ruster opp.

Siden 2018 har vi i DSB gitt befolkningen råd om egenberedskap – altså tips til enkle forberedelser i eget hjem i tilfelle noe skulle skje. Etter Russlands angrep på Ukraina har vi sett at folk ikke bare har fått med seg rådene våre, men de har også begynt å følge dem.

De siste årene har vi målt hvor godt innbyggerne er forberedt på ulike kriser. I 2017 sa 21 prosent at de hadde lagret drikkevann. I vår nyeste undersøkelse svarer nå 43 prosent at de har drikkevann i flasker, i tilfelle vannet i springen blir forurenset eller avstengt. Hele 64 prosent har lagret mat.

I undersøkelsen går det fram at flere er blitt mer bekymret for krigshandlinger på norsk jord. Om lag en tredel uroet seg for dette da de ble spurt. Aller mest bekymret var folk for cyberangrep.

Uro og bekymring er ikke overraskende. I Ukraina er det angrep på både atomkraftverk og sivilbefolkningen. Selv om det er fred i Norge, er det naturlig at uroen vokser og forsterkes blant annet av press på husholdningenes økonomi.

Det er derfor gledelig at mange ser ut til å kanalisere bekymringen på en konstruktiv måte. Befolkningen er absolutt en del av beredskapen. Det er viktig å kunne ta vare på seg selv og sine nærmeste, for eksempel ved et strømbrudd som varer noen dager. 28 prosent svarer at de har styrket egenberedskapen sin, og 42 prosent svarer at de planlegger å gjøre det.

Halvparten oppgir at de har tenkt over hva de skal gjøre hvis strømmen går. Det er en økning på ti prosentpoeng sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Dette funnet er spesielt viktig, fordi strøm er utgangspunktet for mange andre tjenester. Og i Norge blir det fort kaldt.

I tillegg svarer de aller fleste at de vil stille opp for naboer og nærmiljøet sitt hvis noe skjer. Det er utrolig positivt, og bekrefter at det er høy tillit mellom folk. Det er viktig av mange årsaker – og spesielt i et beredskapsperspektiv. Det er for eksempel ikke alle som har alternativ oppvarming hvis strømmen skulle bli borte.

Det er myndighetene som har hovedansvaret for beredskapen i Norge. Men beredskap er også et samspill, der næringsliv, frivillige organisasjoner og befolkningen har avgjørende innvirkning på resultatet. Når noe alvorlig skjer og mange er involvert, er det viktig at de som trenger det mest, får hjelp først. Det er rett og rimelig at de som kan, har en grunnberedskap i eget hjem.

Du er en del av Norges beredskap

Vi vet at informasjon er viktig i en krise. Og vi vet også at tidlig varsling er avgjørende for å begrense skadeomfanget. På oppdrag fra regjeringen har vi i vinter lansert Nødvarsel på mobiltelefon. Nå kan politiet og Sivilforsvaret varsle befolkningen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse.

Hvis noe skjer, får du et nødvarsel direkte inn på telefonen din, med en kort tekst om hva som skjer og hva du bør gjøre.

Nødvarsel på mobiltelefon er et betydelig løft for samfunnssikkerheten i Norge. Det gir bedre informasjon til befolkningen i en eventuell krise. Med styrket egenberedskap og moderne varslingssystemer er sivilbefolkningen blitt enda bedre rustet til den neste krisen.