Debatt
Folkebevegelse for fellesskap
10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging.
I fjor tok 693 mennesker sitt eget liv. Det betyr at tusenvis av mennesker over hele landet bærer på sorg og savn fordi de har mistet noen, og at vi går glipp av den store verdien hver enkelt av disse ulike menneskene representerte.
Det offisielle norske målet er at ingen skal ta sitt eget liv. Likevel lykkes vi ikke i å få ned selvmordsratene. De aller fleste kjenner noen som har opplevd selvmord i nær krets, er etterlatt eller som har gått bort i selvmord. År etter år dør hundrevis av mennesker helt unødvendig i selvmord fordi vi ikke greier å finne og ta i bruk tiltak som kan redde dem.
Annonse
Vi ønsker oss nå en folkebevegelse for fellesskap slik at flere føler at de hører til og har noen de kan snakke med når livets fartsdumper melder seg.
Kriser gir risiko
Det er mange kjente risikofaktorer for selvmord. En del av dem handler om relasjoner og samspill i hverdagen. Eksempelvis gir tapsopplevelser forhøyet risiko, og ulike former for livskriser kan utløse suicidal atferd og selvmordstanker. Det er også en nøye sammenheng mellom økonomiske problemer, arbeidsledighet og selvmord. I tillegg vet vi at problemer med rusmidler, særlig alkohol, øker risikoen for selvmord betydelig.
For det enkelte menneske er tabu og stigma ofte knyttet til disse problemene. Første bud er at vi alle skal finne folk og arenaer der det er mulig å snakke om det uten å være redd for responsen og sosiale konsekvenser. Da trenger vi å aktivere vår egen evne til å både prate og lytte, hjelpe og støtte og derved fjerne den intense skammen vi vet at mange føler på når de ender der at de tror verden er et bedre sted uten dem.
Vi må ta kunnskapen i bruk, og forebygge bedre opp mot mennesker som er i faresonen. Det vil si at vi alle må ta et løft for å bidra inn i egne nettverk og nærmiljøer.
Hjelpeapparatene har en nøkkelrolle i å forebygge selvmord. Nesten halvparten av de som tar livet sitt har vært i kontakt med helsetjenesten, psykisk helsevern eller rusomsorgen i løpet av siste leveår. Det vil si at vi har mulighet til å nå fram til de av oss som er i faresonen hvis vi identifiserer risikoen og har verktøy å ta i bruk.
Barndommen er en sårbar fase i livet, og dersom du opplever vold og overgrep som en del av oppveksten, øker risikoen for selvmordsforsøk, selvskading og selvmordstanker betydelig. Forebyggingspotensialet er stort, og kunnskapen finnes. Hvis vi klarer å gjøre den bedre kjent og øke den politiske finansieringsviljen, tror vi at mye kan gjøres.
Stor effekt med små grep
Annonse
De aller fleste av disse risikofaktorene ligger utenfor det vanlige mennesker kan ta kontroll over. Men alle kan gjøre en forskjell for noen som trenger det så livet blir litt enklere å leve.
Det tar lang tid å endre systemer og sykehusstrukturer, opprette god samhandling mellom instanser og alle de andre grepene vi vet det skorter på for å få ned selvmordsratene. Men fellesskapene og selve samfunnsveven har vi alle et ansvar for å bidra til. Når kriser og negative tanker banker på døra, hjelper det enormt at det er noen å snakke med på den andre siden og at det er aksept og forståelse for det vi trenger å formidle.
Vi vil bruke Verdensdagen for selvmordsforebygging til å komme med en appell til hvert eneste enkeltmenneske i landet om å delta i en folkebevegelse for fellesskap. Ta kontakt med noen du tenker baler eller strever med noe, så kan det bidra til en betydelig bedre livskvalitet for noen som kan være i faresonen for å kjenne på vanskelige tanker om livet og døden.
Kanskje vet du om noen som har mistet jobben, står i en skilsmisse eller ikke kom inn på den utdanningen de har jobbet for i årevis. Kanskje har noen blitt syke, uføre eller mistet noen de er glad i. For noen kan akkurat den kontakten være livreddende.
Det er ofte de gode relasjonene som holder liv i oss. Og det kan være veldig vanskelig å se hvem som har behov for den lille ekstra følelsen av at noen bryr seg akkurat denne dagen eller denne uka.
