Folkeforbundets mandat og rettighetene til det palestinske folket

Noen kommentarer til Dag T. Elgvins leserinnlegg rettet til meg 22. mai.

1. I sin folkerettslige forståelse tar Elgvin lett på FNs paktens prinsipp om folkenes rett til selvbestemmelse. Dette prinsippet er særs viktig i forhold til tidligere tiders folkerett. Jeg kan ikke se at dette ble overholdt i 1948, da jødene egenmektig opprettet staten Israel uten vilje til dialog med den store majoriteten av innbyggere i landet. Heller ikke i dag blir dette overholdt når de nekter palestinerne retten til å opprette sin egen stat. Dette blir markert når de i FN motsetter seg palestinsk medlemskap.

2. I sin folkerettslige argumentasjon framhever Elgvin Folkeforbundets mandat til Storbritannia da Det osmanske riket ble oppløst. I dette mandatet fra 1922 ble opprettelsen av et hjem for jødene legitimert, men han sier intet om at det samme mandatet sier at ved denne opprettelsen av et nasjonalt hjem for jødene må ikke de sivile og religiøse rettighetene til lokalbefolkninga krenkes. Med andre ord taler dette mandatet også om palestinernes rettigheter. Men palestinernes rettigheter har blitt krenket gjentatte ganger og på mange måter, som påpekt av Per Svardal i Dagen av 28. mai.