Folkehøyskole: Året som forandrer

Sønnen vår er 16 år og går på folkehøyskole i år, på gaminglinja. Skrekk og gru, tenker du kanskje. Et friår før videregående med bare tøys og tull, og gaming? Burde han ikke heller gått på videregående og lært noe?

Et år på folkehøyskole er et friår, ja. Et friår der ikke alt han gjør, lærer og presterer på skolen blir målt på en karakterskala. Men det er absolutt ikke et friår fra læring. På folkehøyskole er det læring hver eneste dag. Mye læring.

En stor del av ungdomstiden til sønnen vår ble preget av pandemien. Mange dager med hjemmeskole, mange timer foran PC-en på gutterommet og mange avlyste arrangement. Ungdommer trenger sosial kompetanse. Undersøkelser viser at det er mer mobbing i skolen nå enn tidligere.

På folkehøyskole bor elevene tett, og de må lære seg å tilpasse seg hverandre. De må lære seg å løse små og store konflikter.

Sønnen vår har fått venner fra hele landet, både gutter og jenter. Han må lære seg å stå opp selv om morgenen, og legge seg om kvelden og ikke rangle for mye. Han må lære å møte opp til måltidene, og spise det som blir servert. Han har fått smakt på nye matretter, og lært seg å spise måltidene sammen med de andre.

I tillegg har han lært å ta ansvar for sin egen klesvask, og å holde rommet sitt rent og ryddig.

Alt dette, og mye mer, vil hjelpe ham den dagen han flytter hjemmefra for godt, og må klare seg selv. Og dette er noe av det han lærer utenom timeplanen, en timeplan som inneholder alt fra fagdag i privatøkonomi til kurs i fekting.

En folkehøyskole gir trygge rammer for denne læringen med gode lærere og personale til å veilede og støtte elevene.

Sønnen vår er en vanlig gutt fra en vanlig familie. Han gikk i en fin klasse på ungdomsskolen der han hadde gode venner og flinke lærere. Likevel var han skolelei da han var ferdig med 10. klasse. Han var usikker på hva han ville velge videre, og han var lite motivert til å begynne på videregående.

Sjøholt folkehøgskole har fått byggeskikkpris. – Vi kan ikke annet enn å takke og bukke

Frafallet fra videregående er på ca. 30 prosent, og det er sikkert mange grunner til det. Men jeg tror motivasjon har mye å si. På Sjøholt folkehøyskole, der sønnen vår går, har de stort fokus på arbeidsliv og utdannelse videre. De har i løpet av året besøkt flere bedrifter og sett på mange typer arbeidsplasser. Dette er til god hjelp for elevene når de skal velge videre.

Ungdommer i dag lever under et sterkt press fra flere hold. Flere snakker om depresjon og utbrenthet. Jeg tror mange trenger et år der de kan senke skuldrene litt fra noe av dette presset.

På slutten av 10. klasse så vi en gutt som slet med å komme seg på skolen, og var umotivert og lei. Nå, etter et halvt år på folkehøyskole, ser vi en gutt som trives og opplevelser mestring i hverdagen sin. Alt er ikke rosenrødt på folkehøyskole, men vi ser at han modnes, har blitt mer ansvarsfull og selvstendig.

Opnar landets første folkehøgskule for 16-åringar

Og så blir det jo en del gaming, selvfølgelig. Han går jo på gaminglinja, og det er jo det han liker. Men her en dag da vi snakket med ham i telefonen, så sa han: «Mamma, jeg gamet egentlig mer hjemme enn her, for her er det så mye annet gøy å finne på!»