MARKERING: I 2015 avslo statsminister Erna Solberg en invitasjon til å delta ved markering i forbindelse med at det var 100 år siden folkemordet begynte, i stedet sendte Norge sin ambassadør noe som indikerte at Norge så på dette som en markering av mer lokal art, skriver historiker Knut Flovik Thoresen.
Foto: Sergei Grits / AP / NTB
Folkemordet på armenerne og Norges moralske plikt
Det armenske holocaust regnes som det første moderne folkemordet. Hvorfor får ikke dette folkemordet større oppmerksomhet i Norge?
«Hvem, tross alt,snakker i dag om utryddelsen av armenerne». (Adolf Hitler i tale 22. august 1939).
Den 24. april er minnedagen for ofrene for folkemordet på 1,5 millioner kristne armenere begått av Tyrkia i kjølvannet av den første verdenskrig. Det er i dag ingen reell historiefaglig uenighet om at folkemordet, som er verdens nest best dokumenterte, fant sted.
Adolf Hitler så på den tyrkiske revolusjonen og den «armenske løsningen» som et eksempel til etterfølgelse. Logikken i setningen fra Hitlers tale, er at man kan begå folkemord for å oppnå sine mål, om få år ville det likevel være glemt.
