Folkerett og «meningsytringer»
To innlegg i Dagen 13. og 14. april (Per Antonsen og Reidar Holtet) imøtegår min kronikk i Dagen 31. mars. Det sentrale er at jeg angivelig mener at «politiske meningsytringer» utgjør folkerett. Dette verken mener eller skriver jeg.
Tvert imot er jeg svært tydelig på at folkerett oppstår på to måter, som gjort mer rede for i en større kronikk i Dagen 21. august 2020.
For det første: Traktater, etter at de er ratifisert av staters parlamenter. Palestinamandatet ble ikke ratifisert av staters parlamenter, men ble praktisert i folkeforbundsperioden tilsvarende som om det var en traktat.
For det andre: Internasjonal sedvanerett, som krever at to krav er oppfylt: konsistent statspraksis og opinio juris.
