Folkestyre var og er kjernen i norsk EU-motstand

28. november var er det 30 år sidan landets nei til norsk medlemsskap i EU. Kva var den gongen det viktigste argumentet mot? Mange innlegg og bidrag var viktige. Men særleg eitt var framtredande. Innhaldet er verdt å sjå på - også i dag. 

To månader før folkerøysrøysting den 28. november skreiv professor Rolf Seljelid (Nordlys, 08.09. 1994, s. 3) straks etter dåverande fiskeriministar returnerte frå Brussel med framforhandla fiskeriavtale. Fiskeriministaren anbefalte ja til medlemsskap sidan landets råderett over ressursane i havet var sikra, og sa: «I dag har vi 200 mil som både sikrer kontroll, og som har sikret oss rettigheter som nå er sikret i traktaten. I tillegg ser vi at 12-milssonen fortsatt består som i 1972. Ingen har tenkt å hindre at den fortsetter, og andre kystnasjoner i Europa har på samme måte som Norge ønske om å beholde 12 milssonen for egen kystbefolkning», (Nordlys 10.08,94, s. 27).

I sitt innlegg gjekk Seljelid punkt for punkt gjennom avtalen og omsette teksten frå engelsk til norsk. Kva sto? Ordrett omsett til norsk: «Traktatpartene (The Contracting Parties) erkjenner den store betydning som bevarelse av levedyktige fiskerisamfunn langs kysten har for Norge. Når adgangen til områder innen 12-milsgrensen skal vurderes på nytt med sikte på fremtidige ordninger, vil Unionen være spesielt oppmerksom på interessene i slike samfunn i medlemslandene (Member States).» (Joint Declaration 11 Accession Treaty).