Meninger
Folkevalgt innflytelse
Et budskap kan kles i ulike drakter. Dette vet reklamebyråene mye om. Dyktige politikere behersker også kunsten.
Overskriften her er et eksempel. «Økt folkevalgt innflytelse» var overskriften dagens regjering satte over forslaget om å stramme inn muligheten for å få friskoler godkjent. Stortinget vedtok forslaget, og nå tillegges en kommunes motstand mot oppstart av en ny friskole «vesentlig vekt» i godkjenningssaker.
Ingen er mot folkevalgt innflytelse, sånn generelt. Men det finnes nok mange saker hvor de fleste vil ha seg frabedt at kommunestyre og storting blander seg inn. Valg vi gjør i privatlivet kan være eksempler her.
Det viser seg at lovendringen kalt «folkevalgt innflytelse» blir for en vetorett å regne i praksis. En kristen skole i Sarpsborg søkte om å få flytte skoledriften til Fredrikstad. Fredrikstad kommune ville ikke ha skolen, og Utdanningsdirektoratet ga avslag på flyttesøknaden. Begrunnelsen var at kommunen ville få reduserte overføringer fra staten når det blir færre elever i kommunale skoler.
Nå er det slik at en elev bare kan være ett sted, og fra statens side må det nødvendigvis være et krav at statens penger til skoledrift går til den skolen hvor eleven befinner seg. Dermed vil jo alle skolealternativer bli umulige hvis det er et problem at andre skoler enn de kommunale får de statlige pengene.
Kommunepolitikere har ansvar for økonomien ved de kommunale skolene. Når de sier nei til skolealternativer, handler det mye om å beskytte egen virksomhet. Dette er strengt tatt ikke lokalpolitikk, det er business hvor bukken får lov å passe havresekken.
Økonomi er også motivasjonen når kommuner underbetaler friskoler for den spesialundervisning disse gjennomfører. Regelverket er slik at de statlige pengene for all spesialundervisning går til kommunene. Kommunene gjør vedtak om antall timer som skal gis til elever i friskoler, og kommunen er pålagt å betale til friskolen det spesialundervisningen koster. Problemet for friskoler er at mange kommuner fastsetter for lav pris på denne undervisningen.
Enhver kommunepolitiker burde være seg bevisst at han eller hun er representant for alle innbyggere i kommunen. De bør kunne skille mellom kommunens rolle som forvaltningsorgan for alle og rollen som skoleeier. Slik er det dessverre ofte ikke. Politikken blir å få mest mulig av de statlige pengene til egne skoler.
Slik politikk kan neppe sies å være til elevens beste. Man overser menneskeretten til å kunne velge skolealternativer.