For 1.000 år siden var det vi som forfulgte og drepte

Den grå morgendisen henger lavt, og det er kjølig i den gamle steinkirken. Året er 2017, og jeg er på Lindisfarne nord i England for å feire påske. Morgenbønnen er over, og jeg står framme i koret og leser et brev i glass og ramme som henger på veggen. Det er fra Norge. En hilsen med bønn om tilgivelse, fra biskop i Nidaros, Finn Wagle:

«Det er med dyp følelse av ydmykhet vi henvender oss i dag på vegne av Den norske kirke i vår Herres år, 1993, tolv hundre år etter vikingenes overfall på Lindisfarne kloster … Som vi godt vet ble helligdommer rasert over hele Europa … Vi minnes begivenheten i 793 og ofringen av munkene på Lindisfarne med angrende hjerter. Vi hedrer minnet om St. Chutbert, prior og biskop av Lindisfarne, og takker dere for den kristne arven vi fikk dele» (oversatt utdrag fra brevet).

Jeg har sett biskop Chutberts lille øy, der han pleide å dra for å være alene sammen med sin Gud. Jeg har stått der de hellige mennene sto og skuet utover havet mot fjerne kyster, og ba for folket i nord. Til vikingene kom.

Et år etter denne reisen var jeg på nasjonal bønnekonferanse på Grimerud. Der fikk jeg hilse på en kristen bror og musiker fra Irland. Han hadde kommet til Norge i forsoningens tjeneste for å gjenopprette enheten med sine norske brødre og søstre.

Han fortalte historien om klosteret i Bangor; et senter for bønn, lovprisning og misjon, med store kor som lovpriste Gud 24 timer i døgnet, sju dager i uken. Helt til vikingene kom, angrep og drepte 900 munker på en natt!

Frihet til å ta valg som koster

Det gikk for alvor opp for meg: Vi var en gang de som drepte og forfulgte kristne. Jeg husker biskopens ord på veggen i den gamle steinkirken på Lindisfarne, og forstår hans behov for å uttrykke en dyp følelse av ydmykhet…

«The Norwegian vikings»

Vikingene blir ofte nevnt med en undertone av stolthet, selv i kristne kretser. Modige, sterke, uovervinnelige, med utferdstrang og eventyrlyst.

Selv husker jeg at vi lærte om dem i 5. klasse. Læreren var dyktig og engasjert. Vi lærte oss stev og danser, og hørte om Den eldre Edda, Snorre og Håvamål. Mye er gått i glemmeboken, men jeg sitter nok igjen med et i overkant positivt bilde av forfedrene.

I dagens språkdrakt ville vi kalt vikingene for terrorister.

Noen har betalt en pris

Noen har bedt bønner, og vært villige til å dra til landet i nord. Med de sterke og voldelige berserkene. Og noen kom dit som slaver. Det er tusen år siden evangeliet for alvor kom til vårt land. Lover ble endret, menneskeverdet oppgradert, og kvinnesynet løftet. I tusen år har vi kunnet nyte godt av evangeliets lys og kraft.

I helgen var jeg på Kinn, en øy så langt vest i havet du kommer, utenfor Florø, og overvar Kinnaspelet ‘Songen ved det store djup’. Et historisk spel til minne om keltiske kristne som kom i åpne båter fra Irland og Skottland. I fred. Med budskapet om lys. Om Jesus.

Kirken på Kinn er fra 1100-tallet. Kinn og øya Selja litt lenger nord, har begge en aktuell plass i mytene og historiene som forteller om da noen av de første kristne satte sine bein på norsk jord og Norge litt etter litt ble forvandlet. I 2024 feirer vi tusen år med kristne lover her i landet.

Himmelske toner i Nidaros

St. Hanshelgen arrangeres en stor takkekonsert i Nidarosdomen. Vi kommer sammen for å feire og bringe takken tilbake til Gud. Takken for evangeliet; for lyset og livet.

I Åpenbaringen kan vi lese om lovprisningen foran tronen, fra alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. Den norske sangen har steget opp i tusen år. Andre steder har den ennå ikke begynt å lyde, eller det er bare noen få og svake toner å høre.

Mange av de landene som skal være med i det endelige koret ligger øverst på World Watch List, oversikten over land hvor det er farligst å leve ut sin kristne tro: Nord-Korea, Somalia, Afghanistan, flere land i Sentral-Asia. Kristne betaler en høy pris for å følge Jesus, og være med på å ‘reise sangen og forberede for samlingen foran tronen’. Der evangeliet bryter ny mark, der er det kamp.

Den skjulte forfølgelsen av kvinner er større enn vi aner

Takkeofferet fra konserten i Nidaros til helgen, Himmelske toner gjennom 1.000 år, skal gå til forfulgte kristne. Hva passer vel bedre? For tusen år siden kom evangeliet til våre forfedre, disse barbarene som drepte, røvet, tok slaver, og ødela kirker og hellige steder.

Gjengjeldelsen er en gave til de som står i kampen i dag, for å være – og bringe – evangeliets lys inn på noen av verdens mørkeste steder. Ringen er sluttet.

Jeg gleder meg til å være med å skape himmelske toner i Nidarosdomen til helgen!