For at vanlige folk skal få bestemme selv

Søndag brøt flere tusen tilhengere av Brasils tidligere president Jair Bolsonaro seg inn i både departementer, kongressbygningen og høyesterett i landets hovedstad Brasilia. Det skjedde bare noen dager etter toårsmarkeringen for stormingen av den amerikanske Kongressen i Washington DC.

Det var rystende å se bildene fra den amerikanske hovedstaden januarkvelden i 2020. Bakteppet var ikke helt ulikt. I Brasil skjedde stormingen etter at landet hadde skiftet president.

Stormingen i Washington skjedde etter at Joe Biden var valgt, men før han hadde tiltrådt. Den manglende respekten for demokratiet er en tydelig fellesnevner i begge tilfeller.

USAs tidligere president Donald Trump blir sett på som Bolsonaros forbilde, og likhetene med det som skjedde i Washington er i det hele tatt slående. Til alt hell var stormingen i Brasilia mindre blodig enn den som fant sted i Washington. Men det kunne fort gått verre.

Nå melder den avsatte guvernøren i Brasilia at omkring 400 personer er pågrepet, og landets nylig tiltrådte president Lula da Silva lover ifølge NTB å straffe alle involverte.

Bolsonaro, som skal befinne seg i Florida, avstand fra stormingen i en video noen timer etterpå. I de kommende dagene og ukene vil vi få vite mer om opptakten til det som skjedde søndag. Mandag morgen norsk tid ble det meldt at politiet nå har kontroll over de aktuelle bygningene.

Med sine 214 millioner innbyggere har Brasil i den senere tid gjort seg mer gjeldende også internasjonalt. Landet har blitt plassert i gruppen av såkalt fremvoksende økonomier. Men landet er også preget av store indre spenninger, noe både valgkampen og valgresultatet i oktober illustrerte.

Både i USA og i andre land blir det fortsatt diskutert hvilket ansvar Donald Trump bærer for stormingen i Washington. En ting er det juridiske ansvaret, noe annet er spørsmålet om hvilket politisk ansvar den tidligere presidenten må bære. En lignende debatt vil antakelig komme i Brasil.

Det aller meste av det vi holder kjært, er også sårbart. Folkestyret er intet unntak. Det er forståelig at man blir frustrert etter å ha tapt et valg. Særlig når man opplever at det står mye på spill, og at den kandidaten som vant står for en helt annen politikk enn den man selv står for.

Et av demokratiets viktigste og vakreste kjennetegn er at man til tross for dette viser vanlige folk av alle slag den respekten som ligger i en fredelig maktovertakelse. Hvis et samfunn ikke klarer å gjennomføre maktskifter uten bruk av vold, er demokratiet i alvorlig fare.

Det er et politisk ansvar å lytte til innbyggerne, og etter beste evne prøve å forstå hva som drev folk til å storme politiske bygninger både i Washington og i Brasilia. Men det er ingen grunn til å holde tilbake fordømmelsen av det som skjedde.

Dette er uakseptable handlinger som setter fellesskapet i fare. Slike hendelser rammer langt flere enn dem som er direkte berørt. De undergraver tilliten til folkestyret, og til de sentrale, statsbærende institusjoner.

Demokratiet er møysommelig oppbygd. Det kan også bygges ned, steg for steg. For brasilianernes del får vi håpe de skyldige blir straffet og at den politiske debatten kan fortsette.

For vår alles del bør hendelsene være til alvorlig ettertanke. Det som står på spill er vanlige folks rett til selv å velge sine ledere. Et fungerende demokrati, hvor maktskifter er en naturlig del, er den eneste og beste garantisten for dette.