| Debatt
For det sekulære er ingenting hellig
RO I SJELEN: Derfor ville jeg heller ikke finne det underlig hvis denne frarøvelsen av hvile i det evige (...), er det som nå manifester seg i en bølge av psykiske plager hos unge, skriver Julian Tepfers.
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Jeg kom tilbake til Norge med nye øyne og fant et samfunn i ubalanse. Etter et år som student i Storbritannia erfarte jeg gjennom samtaler med mange, med teologer og biologer, med filosofer og fysikere, at vi som mennesker består av kropp og sjel. Den timelige kroppen og den evige sjelen i oss trenger begge forståelse. De trenger næring i form av samtale og grobunn i form av respekt for å vokse og danne et komplett og sunt menneske.
Men tilbake i min norske hverdag finner jeg ikke den grobunnen for min evige halvdel. Min sjelelige søken har blitt avstumpet av en mangelfull samtale. Her hjemme har det kroppslig-materialistiske blitt alfa og omega i hva det vil si å være menneske.
Jeg ser rundt meg og finner lite annet enn flyktige materielle verdier som jages. Det timelige dyrkes, som seg hør og bør, men på en så stor skala og på et slikt vis at det går på bekostning av det evige. I dette sekulære samfunnet der ingenting lenger er hellig, frarøves vi ikke bare tilgangen til og forståelsen for det sjelelige, men hele den sjelelige eksistens benektes.
