For enkle forklaringer, i hopetall

Norges befolkning har en mangfoldig og sammensatt livssynstilhørighet. Det er nødvendig at norsk politikk ivaretar dette.

En av sidene ved det livssynsåpne samfunnet er at det skjer likehandling. Dette betyr ikke at man skal sette en strek over Norges mangfoldige kulturarver, men at stat, kommune, og andre offentlige institusjoner skal behandle religioner og livssyn vi finner i Norge på lik måte.

Tiden er forbi hvor en som kirke kunne forvente en spesialbehandling for å være dette. Hans Arne Rogn trekker fram ulike argumenter i sitt svar til meg, og jeg vil prøve å besvare disse. Hovedutfordringen til Rogn er at årsaksforklaringene blir for enkle.

Først og fremst så har Rogn rett i at vi er en av de mest livssynsåpne samfunnene i verden. Det betyr ikke at vi ikke har en del arbeidsområder igjen. Det krever hardt arbeid å leve opp til idealet om det livssynsåpne samfunnet. Dette prinsippet er støttet av nær sagt alle partiene og vi finner det igjen i regjeringsplattformene til de to siste regjeringene.

Problemet med utgangspunktet til Rogn er at det forutsetter at kristendommen er «vårt» felles grunnlag for å forstå verden. Det er en vanskelig påstand, all den tid mangfoldet i den norske befolkningen er stort. Det gjør det svært problematisk å legge dette til grunn. For det er langt ifra alle nordmenn som tror på kristendommens fortellinger.

At kristne skal være trygge i sin kristne tro er veldig fint. Det er en oppgave for menigheter og kirker rundt om, men det er ikke statens og kommunenes oppgave.

Humanetikere har større respekt for kirken enn Kirkerådets leder

Det er for så vidt helt riktig at bortsett fra Israel så er de ti lykkeligste landene land med en historisk kristen majoritet. Det er samtidig et tydelig faktum at det er veldig mange kristne land blant verdens 50 minst lykkelige land, ifølge den samme undersøkelsen.

Å legge kristendommen som en årsaksforklaring til hvorfor Norge er et livssynsåpnet land og at vi er fornøyde med å bo her, blir en altfor enkel forklaringsmodell som ikke tar inn over seg at det finnes altfor mange eksempler på det motsatte også.

Det er viktig at vi anerkjenner Norges mangfoldige kulturarver.