For meg er «trosforkynnelse» et positivt ladet ord

Espen Ottosen skriver i Dagen om «trosforkynnelsen» og deler personlige erfaringer og synspunkt, og mange engasjerer seg på Facebook. Teologi og forkynnelse tåler å prøves, og ulike oppfatninger må respekteres. Vi forstår stykkevis, men samtidig står Guds ord der som sannheten.

Jeg vil kommentere litt om selve begrepet «trosforkynnelse», uten å gå inn i en debatt som kan bli for unyansert og hvor vi setter hverandre i «bås».

Folk har ulike opplevelser i ulike miljøer. Dessverre har en del opplevd seg skuffet og såret i forskjellige kristne sammenheng og i ulike vekkelsesbevegelser, og det samme i den såkalte «trosbevegelsen» som forøvrig aldri ble noen enhetlig bevegelse i Norge. Derfor vanskelig å bedømme den under en «etikett».

Negative erfaringer kan skyldes mange faktorer; forkynnelse, lederskap, kultur og miljø, historie og tradisjoner og ulike forhold både i menigheten og helt personlig. Med andre ord et svært sammensatt bilde.

Når det er sagt, la meg understreke at det er ingen grunn til å betvile eller motsi personlige erfaringer slik de fremkommer i avisen Dagen i forhold til «trosforkynnelsen» eller andre kristne miljøer. Respekt til dem. Men det er lett å sette hverandre i «bås» og legge et negativt innhold i visse begrep, men for meg er «trosforkynnelse» et positivt ladet ord. Guds Ord er troens ord, og Guds Ord skaper tro. Rettferdiggjørelse ved tro på det Jesus har gjort er grunnlaget for vårt kristne liv, og vi lever det kristne livet «av tro og til tro».

Men tro er ingen prestasjon eller noe som gis etter fortjeneste. Tro er en Guds gave som kommer og vokser ved forkynnelsen av Kristi Ord i Bibelen. En troende har også mottatt Guds ånd som er troens ånd!

Selvsagt finnes det ytterligheter innen all type teologi og forkynnelse, og den sunne veien finnes alltid i balanse; nåde og sannhet, tro og kjærlighet, kunnskap og visdom, og ikke minst Ordet og Ånden. En sunn trosforkynnelse vil peke på Jesus og Hans ord og løfter, og være en styrke og hjelp i livet.

Ottosen er opptatt av at forkynnere «garanterte og lovet mer enn Gud», og han bruker ord som «skråsikkerhet» for å beskrive dette. Ja, noen overdrev sikkert i sin iver, og ingen behøver å overgå Gud!

På den annen side er det nok også forkynnere som ikke våger å forkynne frimodig Guds løfter om for eksmpel helbredelse. Grøft på begge sider. Likevel, de aller fleste innen den pinsekarismatiske bevegelsen og det vi kan kalle «trosbevegelsen», så langt jeg kjenner til, forkynte og forkynner frimodig Guds ord og løfter med en oppriktig tro og stor kjærlighet til mennesker.

Jeg er vokst opp i pinsebevegelsen og for meg kom ikke «trosforkynnelsen» som noe nytt, men som en fornyet inspirasjon. Sannhetene om «rettferdigheten i Kristus», «guddommelig helbredelse», «tjenester og nådegaver» og mer ble forfrisket og ga ny frimodighet. Min erfaring er at sunn «trosforkynnelse», uten fordømmelse, med et klart Jesus-fokus, skaper troens atmosfære hvor mennesker åpner seg og tar imot fra Gud.

Guds ord og forkynnelsen om rettferdighet, helbredelse, vekst, seier osv. har hjulpet meg personlig gjennom kriser, sorger, motganger og vanskeligheter. Jeg har opplevd helbredelse, men jeg har også opplevd at Guds løfter om helbredelse har holdt meg oppe i perioder med sykdom og gitt styrke etter sykdom. Jeg stemmer i med Andrae Crouch: «Gjennom alt har jeg lært meg å stole på Hans ord».

Dette innlegget ble først publisert på Facebook.

Ikke lov mer enn Gud har tenkt å holde