Debatt

DEMONISERING: Selv om det er vanskelig, har vi i flere år prøvd å uttrykke våre bekymringer rundt demoniseringen og hatet som blir rettet mot Israel, skriver rabbiner Joav Melchior. Bildet er tatt under en minnemarkering på den internasjonale Holocaustdagen – på Akershuskaien i Oslo.

For oss er Israel mer enn konflikt

Uttalelse fra rabbiner Joav Melchior og Det Mosaiske Trossamfund vedrørende palestinakomiteens konferanse om antisemittisme:

Publisert Sist oppdatert

Siste uke hadde DMT et møte med representanter fra Palestinakomiteen om konferansen der vi delte våre bekymringer.

Den 23. og 24. oktober arrangerer de lokale foreningene av Palestinakomiteen, norske kirkeakademier, Human-Etisk Forbund og Norsk Folkehjelp et seminar i Ålesund med tittelen «Antisemittisme, rasisme og solidaritet». På seminaret ønsker arrangørene å belyse viktige spørsmål som: «Hvordan er det å være jøde i Norge? Hvordan oppleves antisemittisme? Hva er antisemittisme? Er kritikk av Israel den nye antisemittismen?».

Vi har i flere år vært vitner til en økning i antisemittiske holdninger og møtt mange stemplende, demoniserende og hatefulle uttalelser blant anti-israelske og anti-sionistiske bevegelser i Norge. Dette uten en ordentlig respons fra flere viktige aktører i vårt samfunn. Disse uttalelser fører til at debatten om Midtøsten blir preget av enøyde ytringer og analyser. Det blir vanskeligere å finne plass for saklige, fredelige og åpne samtaler.

DMTs medlemmer har en naturlig og sterk tilknytning til Israel. Vi er i likhet med resten av den jødiske verden, sionister. Våre bønner har alltid vært rettet mot Jerusalem og tempelhøyden, både i tider vi har blitt nektet å besøke våre helligste steder, og i nye generasjoner der jøder endelig kan være frie i Jerusalem.

Vi er i likhet med resten av den jødiske verden, sionister. Våre bønner har alltid vært rettet mot Jerusalem og tempelhøyden.

Når det er sagt, er vi svært splittet i våre politiske syn rundt Midtøstens politiske problemstillinger. Det usunne debattklimaet gjør det vanskelig for våre medlemmer å uttrykke sine følelser og meninger om Israel; et land som for oss er mye mer enn sin konflikt. Dette har blitt en av de største utfordringene for jøder i Norge i dag.

Det er veldig viktig å skille mellom kampen mot rasisme og antisemittisme, og politisk eller ideologisk uenighet. Vi må alle tåle ytringer som strider mot våre politiske meninger, og som vi kan mene er ekstreme eller urettferdige. Vi kan ikke stemple disse ytringene, eller de som står bak dem.

Selv om det er vanskelig, og begrepene som benyttes skaper forvirring, har vi i flere år prøvd å uttrykke våre bekymringer rundt demoniseringen og hatet som blir rettet mot Israel. Dette har veldig ofte blitt misforstått og betraktet som om vi ønsker å stoppe israel-kritiske stemmer. Det ønsker vi ikke. Vi må være enda mere tydelige i at vårt mål er å stå opp mot konspirasjoner, overdrivelser og antisemittisme som til tider gjemmer seg i kritikken - uten å sette en demper på selve debatten.

Kampen mot rasisme og antisemittisme må gå på tvers av ideologiske/politiske standpunkter. Israel- venner bør være kritiske til muslimfiendtlige eller rasistiske uttalelser i egne rekker, mens Palestina-venner må være kritiske til antisemittiske og demoniserende uttalelser i sine rekker. Det er derfor i utgangspunktet meget positivt at et initiativ for en konferanse om antisemittisme kommer fra Palestinakomiteen og andre organisasjoner, som er meget kritiske til israelsk politikk.

Den annonserte konferansen, med programmet som er fastlagt, legger imidlertid ikke grunnlaget for en seriøs debatt rundt disse temaene. Det er umulig å stille spørsmålene «Hvordan er det å være jøde i Norge? Hvordan oppleves antisemittisme?» uten at norske jøder er representert. I tillegg har noen av de inviterte foredragsholdere selv kommet med svært problematiske uttalelser gjennom lang tid.

Vi opplevde møtet med Palestinakomiteens representanter som åpent og konstruktivt. Vi forstår at arrangørene har forsøkt å invitere en representant for det norsk-jødiske miljøet. Vi mener fortsatt at det ville vært riktig å involvere oss på en hel annen måte i denne konferansen.

DMT har bestemt å jobbe mer med kommunikasjon, og å forsøke å definere «den nye antisemittismen» på en tydeligere måte. Vi ønsker å dele våre svar på spørsmål som «Hvordan oppleves antisemittisme? Er kritikk av Israel den nye antisemittismen? Er sionismen rasistisk?».

Dette vil vi gjøre gjennom publikasjoner og seminarer som inkluderer den jødiske opplevelsen og stemmen. Vi ønsker å fortsette dialogen med Palestinakomiteen og andre for å komme frem med vårt budskap.

Powered by Labrador CMS