Debatt
«Før var han politi, men nå er han kristen»
Slik ble jeg introdusert for en mann i kirken i kommunistiske Cuba. Jeg stusset litt over den underforståtte motsetningen i min venns utsagn, og spurte ham senere hva han mente med dette.
Han forklarte at den kommunistiske staten krever at politimenn og andre offentlige tjenestefolk lover troskap og absolutt lojalitet til staten. Denne betingelsen kan ikke en kristen godta. For som kristne har vi Gud som høyeste autoritet i livene våre.
Jeg husker at jeg var takknemlig for å bo i et land hvor staten ikke krevde min totale underkastelse, men hvor jeg fikk tillit til å kunne tjene i alle yrker, selv med min kristne tro og overbevisning.
At Norge blir et stadig mer sekulært samfunn, er det lite tvil om. Allerede nå kjenner noen kristne lærere og helsepersonell på vanskeligheter med å stå i yrket sitt. Dette må vi som kristne kjempe mot! Jeg håper at jeg fortsatt kan få leve i et samfunn hvor jeg kan tjene i alle mulige yrkesgrupper, selv om jeg vil lyde Gud mer enn staten.
Det er derfor svært skuffende når Dagen og Vebjørn Selbekk tar til orde for at nettopp religiøs overbevisning skal ekskludere en gruppe mennesker fra å kunne tjene samfunnet som polititjenestekvinner. Dagen mener nemlig at en politikvinne ikke skal kunne bære hijab.
Jeg forventer å bli tatt like seriøst som lærer, journalist, lege eller politikvinne uavhengig av om jeg har et kors rundt halsen eller ikke.
Jeg er ingen hijab-ekspert, men legger følgende til grunn for min forståelse av når denne blir brukt: I) man er muslim og har følgelig en guddom som sin høyeste autoritet, II) man mener at å dekke til håret er en riktig og sømmelig påkledning.
Å nekte muslimske kvinner å bære hijab vil gi dem et svært vanskelig valg. De kan enten følge sin tro og overbevisning og velge et annet yrke, eller de kan fornekte sin religiøse overbevisning og underkaste seg den norske stat.
Stilt overfor valget mellom min Gud og mitt yrke, vet jeg hva jeg ville valgt. Og jeg tør faktisk å påstå at også Vebjørn Selbekk ville valgt det samme.
Så argumenterer Selbekk for at en polititjenestemann eller -kvinne skal fremstå nøytral og at en hijab sender signaler om det motsatte. Jeg er enig i at politifolk, som enhver annen profesjon, skal være religionsnøytrale og profesjonelle i sin yrkesutøvelse. Men hvis et hodeplagg gjør at man ikke lenger har tillit til at en politikvinne utfører sin profesjon på korrekt måte, ligger problemet i øyet som ser.
Jeg forventer å bli tatt like seriøst som lærer, journalist, lege eller politikvinne uavhengig av om jeg har et kors rundt halsen eller ikke. Problemet er ikke korset, men øyet som ser og tolkningen som skjer i betrakterens øyne.
Det er dette som er problemet, tolkningen og fordommene Ola Nordmann har mot religiøse mennesker. Det er dette Dagen burde løfte stemmen mot.
Jeg skulle så gjerne heller sett en lederartikkel fra Dagen som kunne slå et slag for at religiøs overbevisning ikke er til hinder for nøytralitet og profesjonalitet i yrkesutøvelsen.
Det kjente sitatet fra Arnulf Øverland er kanskje oppbrukt og utvasket, men jeg synes likevel det står seg godt i denne sammenhengen: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer dig selv!»