For verdens folk er det kun pessimisme og mørke å se frem til

Erling Thu hadde en sak om dette tema i Dagen 3. juni.

Jeg er ikke i tvil om Thu sine gode hensikter, men etter mitt syn bygger hans konklusjoner på feil premisser med tanke på hva Skriften sier om denne saken.

Han gjør den tradisjonelle kardinalfeilen å ikke skille mellom den oppgaven Herren gav jødene som sitt jordiske eiendomsfolk; nemlig å forkynne «evangeliet om Riket» (Matt. 28,19) og den oppgave som Paulus brakte den nytestamentlige menighet – å forkynne «nådens evangelium» (2. Kor. 5, 17-21)

Da Jesus vandret omkring på denne jord i Israels land, fikk jødene tilbudet om Riket som skulle opprettes på denne jord med Jesus Messias som konge. Derfor skrev også Pilatus «Jødenes konge» på korset. Alle de fire evangelier vitner om rikets lover og hvordan dette riket var tenkt på denne jord.

Men som kjent sa jødene som samlet folk «nei» til dette himmelske tilbud, og dermed ble tilbudet trukket tilbake for en tid. Bibelen er klar på at Riket igjen skal tilbys jødene når Messias setter sin fot på Oljeberget etter sin synlige gjenkomst. (Sak. 14,4) Da Jesus vandret på denne jord var han lys i denne verden.

Han sa selv at «natten kommer, da ingen kan arbeide». Nettopp dette har det jødiske folk smertelig fått erfare i 2000 år etter hans komme til denne verden. For det jødiske folk har det vært mørkt inntil vår tid siden den gang. Siden Jesu himmelfart har verden ligget i mørke.

I mellomtiden fikk Paulus oppgaven som «hedningenes apostel» – å gå til hedningfolkene med budskapet om den frie nåden. Det er dette budskapet som skal forkynnes i vår tid og like frem til opprykkelsens dag (1. Tess. 4)

For de mennesker som ikke er frelst, hviler det et mørke over. Men for den gjenfødte, frelste skare sier Skriften at «vi ikke hører natten eller mørket til». Vi venter på vårt salige håp: Nemlig Herrens komme ned til lufthimmelen for å rykke oss opp til seg. Bibelen sier endog om dette: «Trøst da hverandre med disse ord».

Den sammenblanding som gjennom tidene har vært mellom disse to åpenbart forskjellige budskap, har ført til stor ulykke for forholdet mellom jøder og kristne, og ikke minst en stor forvirring blant de kristne. Når flere kristne i dag proklamerer at de skal gjøre større tegn enn det Mesterne selv gjorde, og henviser til Skriften, stjeler de et utsagn som Skriften klart taler inn i den Messianske tidsalder (tusenårsriket).

Bibelens uttrykk «de siste dager» forklarer Skriften selv: Det er 7 dager i Guds frelsesplan. Vi lever nå i skiftet mellom den 6. og den 7. dagen. Én dag er i Guds øyne som 1000 år. (1. Pet.) Sabbatsdagen, den 7. dagen er 1000-årsriket som skal avsluttes med den endelige dom foran den store hvite trone.

Om det jødiske folk sier Skriften: «Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dag vil han oppreise oss, og vi skal leve for hans åsyn» (Hosea 6,2) Altså ser vi med egne øyne at Herren nå, etter 2000 år, gjenreiser sitt jordiske folk helt i tråd med profetens ord. På den 3, dagen skal jødene leve for hans åsyn, når Messias skal regjere jorden ut fra Jerusalem.

Det vi altså ser i dag, i 2019, foran våre øyne er følgende:

Nådens tidsalder går mot sin snarlige ende. De troende tar Herren hjem til seg, mens verden går en grufull trengselstid i møte. Dette kan skje hvilken dag som helst. Før dette skjer ser vi mørkets krefter mer og mer synliggjort, slik vi i dag også opplever i samfunnet med Satans veldige angrep på Guds forordninger.

Jødene er i ferd med å bli gjenopprettet som folk og land – og de vil etter hvert få oppleve å bli gjenfødt som samlet folk etter at Messias er ankommet Oljeberget i herlighet og kraft. Før Tusenårsriket opprettes vil Herren dømme nasjonene i Josafats dal. Domskriteriet er hvordan nasjonene har forholdt seg til det jødiske folk i trengselstiden.

For en troende i dag er håpet og optimismen vissheten om at Herren selv skal hente oss bort fra denne jammerdal og hjem til seg. Verden rundt oss vil bare bli mer og mer preget av satans veldige virksomhet.

For verdens folk er det kun pessimisme og mørke å se frem til.

Det jødiske folk har, tross voldsomme trengsler, en lys fremtid gjennom Messias sitt komme til Oljeberget og opprettelsen av det herlige riket her på denne jord.