I ulike kristne sammenhenger hører man ofte kritikk av de kristne avisene. Kritikken går på at de er like sensasjonshungrige som de profane, for å selge mest mulig, at de «nesten går over lik» for å få historier i den kristne leiren som de kan slenge ut for å få lesere.
Etter hvert som man har vært kristen i mange år og har fulgt ulike menigheter, kirkesamfunn og bevegelser, ser man nettopp behovet for de kristne avisene.
Hvem våger å ta i saken når det mistenkes om maktmisbruk, feilaktig pengebruk, seksuelle overtramp, sekterisme eller syke arbeidsmiljøer innen de kristne sammenhengene?
