Forakten for den kristne dagspressen

I ulike kristne sammenhenger hører man ofte kritikk av de kristne avisene. Kritikken går på at de er like sensasjonshungrige som de profane, for å selge mest mulig, at de «nesten går over lik» for å få historier i den kristne leiren som de kan slenge ut for å få lesere.

Etter hvert som man har vært kristen i mange år og har fulgt ulike menigheter, kirkesamfunn og bevegelser, ser man nettopp behovet for de kristne avisene.

Hvem våger å ta i saken når det mistenkes om maktmisbruk, feilaktig pengebruk, seksuelle overtramp, sekterisme eller syke arbeidsmiljøer innen de kristne sammenhengene?

I sammenhenger med disse problemene blir medarbeidere og ansatte lett kalt for judaser, troløse tjenere eller svikere om man forteller om en trøblete hverdag eller stygge enkelthendelser. Det er lett å bli isolert eller utfrosset. Noen blir langvarig sykmeldt og skades psykisk.

Når ledere tråkker over

Noen påføres ekstra byrder ved at de «ikke er åndelige nok» og ikke tåler å stå i «presset».

De kristne avisene behøves nettopp her; å på en saklig måte fortelle historiene, både fra de rammede og fra de som står mer på sidelinjen. De våger kanskje å stille disse ubehagelige spørsmålene som utfordrer den usunne kulturen.

Vi trenger å få dette opp i sollyset slik at «trollene kan sprekke» og at sunnhet og trygghet kan komme tilbake.

Kanskje det behøves en utskifting for å få gjort noe med et usunt menighetsliv – eller organisasjonskultur. Det er en kjensgjerning at den ansvarlige for kulturen i en virksomhet alltid ligger hos lederen, og ikke nedover i organisasjonen. Derfor må man våge å stille spørsmål om hvordan lederen leder og hvorfor de ulike og usunne valgene tas.

Vi er alle glade for all god kristen virksomhet i Norge. Vi lengter etter vekkelse og framdrift for Guds rike og gleder oss når vi ser at menighetsliv og organisasjoner vokser. Samtidig er vi alle mennesker med svakheter og mangler, og vi har alle en vei å gå.

Hvem er kristne tv-kanaler for?

Sunt lederskap er menn og kvinner som står i en åpen sammenheng hvor man kan stille spørsmål og diskutere, slik at avgjørelser tas i et trygt og ansvarlig miljø. Når diktatur, vrede og hersketeknikker får grobunn, behøves noen som kan vekke opp.

All ære til journalister og redaktører som våger å utsette seg for dette, risikere å miste venner og bli snakket ned.

I stedet for å kritisere dem – gi dem konstruktiv tilbakemelding!