Forbudet mot forkynnelse blankpusses

«Forkynnelsesforbudet gjelder i alle fag/all undervisning, og skolen og læreren har ansvar for at forkynnelsesforbudet etterleves», skriver Utdanningsdirektoratet (Udir) i brev til Human-Etisk Forbund (HEF).

Brevet som har fått status som en lovtolkning, slår fast at det å dele ut bibler til elever ikke er forenlig med objektiv og samlende undervisning og kan være støtende for enkelte elever.

Jussprofessor kritiserer statens nei til bibel-utdeling

Forbudet mot forkynnelse blankpusses i forslag til ny opplæringslov. Statsråd Guri Melby (V) definerte forkynnelse i et intervju i Vårt Land som å formidle eller overbevise om et religiøst budskap.

Flere stilte betimelige spørsmål om ikke forkynnelse også gjelder andre sekulære livssyn. Etter hvert har politisk ledelse i KD kommet til at forbudet er uavhengig av livssyn.

Forkynnelsesforbudet gjelder ikke kristne friskoler. Det er en logisk konsekvens av å drive skoler basert på et spesifikt livssyn. Dette framgår tydelig både av lovverket og av Udir sitt brev til HEF om forbud mot å dele ut bibler.

Når forkynnelse er tillatt i kristne friskoler, betyr det ikke at skolene setter til side hensynet til objektivitet og en samlende og inkluderende opplæring. Jevnt over har elever ved friskoler stor variasjon i bakgrunn og trostilhørighet.

Den viktige forskjellen er at disse elevene og foreldrene aktivt har valgt en skole hvor det ikke bare er tillatt, men en forutsetning at skolen baserer undervisningen på en kristen livsanskuelse.

KFF sine medlemmer har et grunnleggende prinsipp om påvirkning med respekt. Det betyr at elevene skal få møte formidling av kristne verdier, det statsråden definerer som forkynnelse, men skolen skal ikke forvente tilslutning på linje med det som kan kreves av medlemmer i et trossamfunn. Skole og menighet er ikke det samme.

I ordets rette forstand forkynner lærere daglig både i offentlige og frittstående skoler på de fleste områder. Det er både en forventning fra oppdragsgiverne og et krav i lovverket om å påvirke elevens holdninger i forhold til blant annet demokrati, toleranse, naturmiljø, mangfold og samfunn.

Det er utenkelig at elever kan utvikle forståelse og holdninger på alle disse områdene uten påvirkning. Opplæringslovens formål sier at undervisningen i offentlig skole skal bygge på verdier i kristen og humanistisk arv.

Hva blir det igjen av den kristne verdikomponenten når forkynnelsesforbudet skal forstås så strengt og selektivt? Trolig er kristne friskoler i bedre posisjon til å ivareta formålet om å bygge på kristne og humanistiske verdier selv om opplæringsloven ikke gjelder disse skolene.