Foreldrerett for alle
KrF bør tenke mer prinsipielt og moderne på friskoleområdet, skriver Dagen på lederplass.
KrFs friskolepolitikk blir utfordret. Med god grunn.
Vårt Lands Verdidebatt har de siste dagene vært åstedet for et svært interessant ordskifte om friskolepolitikk.
Annonse
Tidligere undervisningsminister for Høyre og nå Civita-leder Kristin Clemet har utfordret KrFs skolepolitiske talsmann Anders Tyvand til å tenke igjennom partiets standpunkt på dette politikkområdet.
Clemets utgangspunkt er KrFs behov for å ha andre partier med seg i støtte for liberale prinsipper i saker som reservasjonsretten. Der var det viktig for partiet å ha allierte som støttet et mindretalls rett til å tenke annerledes enn flertallet.
Clemets poeng er at KrF glemmer dette prinsippet i friskolepolitikken. Hun mener KrF støtter de skolene som er viktigst for deres velgere (les: de kristne skolene og de pedagogiske alternativene), men ikke respekterer andre foreldregruppers ønske om også å få velge en friskole for sine barn.
I denne saken støtter vi Kristin Clemet hundre prosent. Vi mener at KrF gjennom sin restriktive holdning til friskoler som ikke utgjør religiøse eller pedagogiske alternativer, egentlig svikter sitt viktigste argument i privatskolepolitikken, nemlig foreldreretten.
Det er denne rettigheten KrF påberoper seg når spørsmålet gjelder kristne friskoler. Da argumenterer KrF sterkt og prinsipielt for at foreldrene har rett til å velge skole ut fra sitt eget verdigrunnlag.
Men vi mener at KrF trenger å ta inn over seg at det kan finnes en lang rekke grunner til at foreldre ønsker å ha barna sine i friskoler i stedet for offentlige skoler. Og det behøver slett ikke bare være religiøse eller pedagogiske årsaker.
Storsamfunnet bør ikke stille seg til doms over disse foreldrene. Vi må ha tillit til at foreldre ønsker det beste for deres barn. Og fremfor alt: Vi må akseptere at det er foreldrenes rett å velge hvilken type skole barna deres skal gå på.
Samfunnets oppgave må først og fremst være å sørge for at kvalitetskravene i den opplæringen norske skolebarn får, følges. Om undervisningen så skjer i en offentlig skole eller en friskole, er av underordnet betydning. Vi tror faktisk at den offentlige skole i Norge ville hatt godt av litt konkurranse fra andre aktører. Kun to prosent av norske barn går i friskoler, det er klart minst i Skandinavia.
Annonse
For KrFs del må det da være et spesielt tankekors at de vil nekte andre foreldre den retten man ønsker at blant andre kristne foreldre skal ha. Vi mener at dette er en politikk som for lengst har gått ut på dato.
KrF har faktisk tidligere vært villig til å tenke mer prinsipielt og moderne på friskoleområdet. Bondeviks andre regjering la i 2003 frem en friskolelov som bygde på prinsippet om at foreldreretten skulle gjelde alle foreldre. Ikke bare kristne eller de som var opptatt av alternativ pedagogikk.
Men på Verdidebatt kalte KrFs Anders Tyvand den friskoleloven hans egen regjering la frem for «Clemets lov». Det var selvfølgelig ikke Kristin Clemets lov. Det var også KrFs lov.
Og la oss legge til: Det var en utmerket lov, som et SV-ledet kunnskapsdepartement dessverre fikk rasere etter at de borgerlige tapte valget i 2005.
Nå har Anders Tyvand sjansen til å være med å gjenopprette det Øystein Djupedal og Kristin Halvorsen ødela. Den muligheten bør han benytte seg av.
