Debatt
Foreningen Fris uvitenskapelige mangfold
Jeg opplever Marthe Holmedal Øvrums innlegg 21. januar til forsvar for «Rosa kompetanse» som ryddig og oppriktig, og med et ektefølt engasjement for barn og unge. Akkurat der står vi sammen, men våre veier skilles når det gjelder hvordan vi skal vise dette. Skal det bygges på skeiv teori eller verifisert vitenskap?
Ut fra dette har jeg en del ting jeg ønsker å adressere for å øke forståelsen av hvorfor Foreningen Fris – og Øvrums – retorikk ikke biter på oss. For det første opplever jeg at overskriften i innlegget, «...en sann samtale om mangfoldet», antyder at vi som står bak Foreldreoppropet skulle være negative til mangfold. Det er noe vi ikke kjenner oss igjen i.
Foreningen Fri bygger en oljeplattform uten armeringsjern. Det kan se fint ut i starten, men når orkanen kommer, raser det. De som sjekker nettstedet reddit.com, under menyen «r/detrans», vil se at fallet er stort for altfor mange.
Hver uke er det cirka 25 nye «angrere» som melder seg inn, og deres historier er tøff lesning. De spør: «Hvor var de voksne»? «Hvorfor fikk jeg dette gratis?» «Dette er irreversible endringer, og jeg har det verre enn noen gang før!»
«Detrans» har over 25.000 medlemmer, og jeg har ikke sett Foreningen Fri låne øre til deres skjebner. Det som tvert imot pleier er å skje hos transaktivistene globalt, er stygg ekskludering av «angrerne» – som kjent et sekterisk trekk. Men dette ville sett helt annerledes ut om de brukte armeringsjern i konstruksjonen, basert på klassisk biologi som fremtredende biologer bekrefter.
Foreningen Fri er opptatt av å løfte fram hvilke offentlige etater som har godkjent undervisningsopplegget deres, noe som skal bevise at Rosa kompetanse er det aller beste for våre barn. Det er det dessverre ikke.
Hvor mange biologer og leger har sett gjennom deres undervisningsopplegg? Jeg er redd svaret er: Ingen. Det er en fallitterklæring for et såkalt «kunnskapssamfunn». Skulle ikke norsk skole basere seg på empirisk anerkjent vitenskap og kritisk tenkning?
Hvor mange biologer og leger har sett gjennom deres undervisningsopplegg?
Øvrums trosfeller opererer med et «pseudomangfold». Ja, for det fins da vitterlig kun to kjønn, basert på hvilke av to mulige kjønnsceller kroppen har: eggceller eller sædceller.
Ut fra dette ber jeg Øvrum om en dreining av samtalen, over på virkelig, sant mangfold. Det handler om at gutter og jenter må få lov til å fortolke og uttrykke sine identiteter basert på unike personligheter og like unike sammensetninger av feminitet og maskulinitet. La oss kalle det «kjønn i breddeformat».
Heller dette enn å måtte vurdere irreversible, ultraradikale, medisinske og kirurgiske endringer av selve kroppen. Det er nesten ikke til å tro, men skeiv teori postulerer faktisk at den lille gutten som liker sminke og dukker kan være «født i feil kropp»!
De er visstnok «kjønnskreative» eller har «transtalent». La heller barn få være barn, uten å få skeive merkelapper med regnbuefarger på seg.
Det er påfallende at Foreningen Fri systematisk unngår å møte Foreldreoppropets kjernekritikk av den forkynnelsen våre barn blir utsatt for. Fri vil heller snakke om skjebner og følelser.
Disse er selvfølgelig viktige, men budskapet blir ikke mer vitenskapsbasert av den grunn. Det er rett og slett sensasjonelt at vi som sivilisasjon har klart å komme til et punkt der vi må diskutere om vi skal la uholdbar ideologi eller vitenskapelige fakta prege barnehager og skoler.
Som Ibsen sa det: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest» (Peer Gynt). Det er sjelden dette sitatet har passet så godt, og det er derfor forkynnelsen fra Foreningen Fri så raskt som mulig må erstattes med sann undervisning om kjønn.
Coldplay synger: «When you Get what you Want, but not what you Need». Sangen er fra 2005, men man skulle tro Chris Martin skrev om den vestlige kjønnsdebatten i dag.
Jeg tror at Marthe Holmedal Øvrum ønsker det beste for våre barn. Men å lede ungdommer på veien mot kjønnsskifteoperasjoner, når det de trenger mest er grundige samtaler med foreldre, helsepersonell og/eller dyktige terapeuter – det er et alvorlig feilgrep.
Enhver norsk kjønnsdebattant som ser til Finland, Sverige og England, vil skjønne dette. De har satt på bremsene. Men det virker dessverre som altfor mange i Norge har skylappene på og kjører «transtoget» for full maskin gjennom landet vårt.
Er det redselen for eget renommé som gjør at norske politikere ikke sier klart fra at bremsene må på? Det er utrolig trist hvis norske politikere i denne saken er mer opptatt av sitt eget omdømme enn våre barns psykiske og fysiske helse. Dersom dette ikke endrer seg, må vi på sikt betale dyrt for konsekvensene av å ha kjønnsforvirret titusenvis av norske barn.
Det er oppsiktsvekkende at KrF er det eneste partiet på Stortinget som har programfestet krav om vitenskap i denne tematikken, slik at «barnehager, skoler og institusjoner som møter barn og unge, ikke skal være arenaer for ideologisk kamp der den biologiske kjønnsforståelsen tilsidesettes». Partiet ønsker heller ikke at skoler skal «benytte eksterne miljøer og interesseorganisasjoner i opplæringen.»
Når de fleste på Stortinget henviser biologien til en tilskuerplass i debatten, da skaker det bokstavelig talt i våre fundamenter. Det er barna som mest av alt taper på dette ideologiske kjønnseksperimentet.
Det er oppsiktsvekkende at KrF er det eneste partiet på Stortinget som har programfestet krav om vitenskap i denne tematikken.
Heldigvis finnes det mer lys på Stortinget, nemlig hos Sp. Jenny Klinge poengterer med naturlig styrke at dyr enten er hun eller han, og at dette også gjelder mennesket. Men hun står sørgelig alene i fronten.
Likevel er det trolig bare et spørsmål om tid før resten av Stortinget må innrømme sin manglende faglighet i denne saken. Men i mellomtiden blir flere og flere norske barn kjønnsforvirret uten grunn, der vi heller skulle omfavnet de få som faktisk har kjønnsdysfori. Fram til nå har dette vært snakk om brøkdelen av en promille av befolkningen.
En av måtene verden går framover på om dagen, er at flere land forstår det store feilgrepet som holder på å skje, og agerer. Sist høst i Frankrike lanserte over 50 medisinske fagfolk, framtredende akademikere, juridiske eksperter, leger, filosofer, psykiatere, dommere og psykoanalytikere et skarpt, åpent brev som fordømmer aspekter ved moderne kjønnsideologi og kjønnsskifte hos barn.
Det ble publisert gjennom «Observatory of Ideological Discourses on Children and Adolescents», men deres bekymring ble nesten fullstendig ignorert av den internasjonale pressen som virker mer opptatt av å være politisk korrekt.
Konsekvensene av dette er blant annet at jenter på tre-fire år får høre at de kanskje er gutter, og at stadig flere av dem kan komme til å vurdere å operere vekk brystene sine når de blir gamle nok. Det framstår som et skrekkscenario de færreste foreldre ønsker å havne i.
Det bør også bekymre nasjonens foreldre at professoren som har utdannet landets 130 sexologer med uvitenskapelig kjønnsteori, selv er transaktivist – Esben Esther Pirelli Benestad. Sexologer – som har ett års påbygning på en treårig bachelorgrad – er ifølge Foreningen Fri og Ung.no de eneste spesialistene på «kjønnsmangfold» og «kjønnsutforskelsesprosesser».
Hvordan er det mulig at denne aktivist-legen er blitt tildelt definisjonsmakten over undervisning om kjønn i Norge – både på Universitetet i Agder og som hovedredaktør for kjønnstematikk i Store Norske Leksikon, og som forkjemper for en medikalisering av friske kropper hos barn og unge? Er det ikke dette som kalles «bukken og havresekken»?
Jeg mener jeg ikke ber om for mye, når jeg både fra Øvrum og Foreningen Fri etterspør et solid svar angående mangelen på vitenskapelig grunnlag for skeiv teori. Tausheten taler imot dem.
Mens motstanden mot politisk frislipp av skeive interesseorganisasjoner inn i skoler og barnehager øker over hele landet, fortsetter Foreldreopprop 2022 å jobbe målrettet for barns beste og deres rettigheter, noe som blant annet innebærer et forsvar for sannheten: Nemlig at alle barn er født i rett kropp som enten gutt eller jente.