Debatt
HISTORIEFORFALSKNING: Når fortidens holdninger og synspunkter ikke lar seg innpasse i moderne tankebaner, tyr man til historieforfalskning, mener Kjell Arild Pollestad
Øystein Lid
Forfalskning av historien er blitt et lovlig våpen i kampen for den gode sak
Det er en forholdsvis ny idrett i siviliserte land å velte statuer av store menn. Ikke engang verdens såkalt «mektigste mann» har hatt moralsk mot til å la bysten av Winston Churchill bli stående på sitt ovale kontor.
Den britiske statsmannen og krigshelten hadde holdninger og synspunkter som ikke lar seg innpasse i de totalitære og stupide tankebaner som for tiden brer seg lik en hjernepest i den vestlige verden. Det meste er av feministisk og «antirasistisk» inspirasjon: Kvinner skal frem, menn skal bort, på svarte skal det heies, mot hvite skal det bues.
I Bergen bestemte bystyret for flere år siden at ingen gater heretter skulle få navn etter en mann; nå er det kvinnenes tur til å foreviges med navneskilt i bybildet. Den første som ble rammet av den nye bestemmelsen, var den korrekt venstrevridde, men humoristiske og folkekjære professor Frank Aarebrot, som mange ville hedre med et gatenavn etter hans død i 2017.