Leder
Forfølgelsen av Jehovas vitner angår oss alle
Marerittet er endelig over for vår tids eneste skandinav som har sittet fengslet for sin tros skyld.
De færreste av oss forbinder noe som helst med navnet Dennis Christensen. Men dette er faktisk en person som vi egentlig burde kjenne til.
På de fleste bildene som finnes av ham, så smiler han. Og det er ganske så merkelig siden han på fotoene enten befinner seg innesperret i et bur i en rettssal eller på vei dit omgitt av bryske fengselsbetjenter.
For Christensen er nemlig noe så sjeldent som en skandinavisk samvittighetsfange. Dette er en person som er arrestert og holdt innesperret i fem år for sin tros skyld. I vår egen tid.
Den offentlige historien om danske Dennis Christensen starter i mai 2017 i den russiske byen Orjol, 30 mil sør for Moskva. Der hadde Dennis bodd sammen med sin russiske kone Irina i over ti år. Begge to er aktive i trossamfunnet Jehovas vitner.
En måned tidligere har Jehovas vitner blitt forbudt i Russland. Landets høyesterett kategoriserte den religiøse gruppen som en ekstremistisk organisasjon som skulle bannlyses på nasjonalt nivå. Høyesterettsdommen innebar også at organisasjonens eiendom ble inndratt av staten. Samtidig ble all virksomhet i lokale menigheter forbudt og ansett som kriminell og følgelig straffbar virksomhet.
Både Dennis og kona fortsetter sitt religiøse engasjement på tross av det offentlige forbudet. Men en skjebnesvanger mai-dag i 2017 skal de begge få erfare at russiske myndigheter mener alvor med å sette en stopper for Jehovas vitners virksomhet i landet.
Midt under et bønnemøte stormer politiet inn og pågriper Dennis Christensen. Det danske statsborgerskapet er ikke nok til å hjelpe ham. En russisk domstol idømmer ham seks års fengsel. Den «ekstremistiske virksomheten» han dømmes for er å ha organisert og annonsert bønnemøter, samlet inn gavemidler til menigheten og organisert rengjøring av lokalet som ble brukt til religiøse møter.
Tirsdag i denne uken ble han til slutt sluppet ut av fengsel etter å ha avtjent fem av de årene dommen lød på.
I slike saker bør vi legge unna det vi ellers måtte mene om Jehovas vitners teologi og praksis. Det har både Stefanusalliansen og Amnesty gjort på en forbilledlig måte når de har engasjert seg for frigivelsen av Dennis Christensen.
For denne typen religiøs forfølgelse angår oss, selv om det her er snakk om et trossamfunn som har plassert seg selv på utsiden av kristenheten. Alle mennesker, uansett hva de måtte tro på, har rett til å utøve sin religion uten å bli forfulgt, trakassert eller arrestert. Denne grunnleggende menneskeretten gjelder selvfølgelig også for Jehovas vitner.
Historisk sett virker det som Jehovas vitner er spesielt utsatt for religiøs forfølgelse fra autoritære og diktatoriske regimer. Slik var det både i Hitlers Tyskland og i Stalins Sovjetunionen. Og det har tydeligvis fortsatt i Putins Russland.
Historisk sett virker det som Jehovas vitner er spesielt utsatt for religiøs forfølgelse fra autoritære og diktatoriske regimer.
Selv om diktaturers religiøse forfølgelse gjerne starter med grupper som Jehovas vitner, så stopper det ikke med dem. Det har historien også vist oss. Derfor kan behandlingen av Jehovas vitner i Russland være et forhåndsvarsel om vanskeligere tider også for andre troende.
Av de samme grunnene bør vi også følge nøye med på hvilke tvangstiltak våre egne demokratisk styrte myndigheter innfører overfor dette trossamfunnet. Bare i løpet av de siste månedene har Jehovas vitner i Norge først blitt fratatt den statsstøtten som alle trossamfunn i Norge mottar. Deretter har myndighetene truet med å fjerne også selve registreringen som trossamfunn.
Hva blir det neste?