Forholdene på Kvitsund

Svar til Stig Tore Aaberg.

Intervjuet med Myklebust om forhold på Kvitsund handler både om forhold på Kvitsund og om maktmisbruk i ledelsen sentralt i NLM.

Hun gir et nyanser bilde av Kvitsund, og som Aaberg sier, journalisten slipper til flere stemmer i artikkelen. Hun sier også at hun brukte lang tid på å forstå hva som forgår. Når hun har sagt fra om kritikkverdige forhold, har hun blitt ignorert.

Det er dette det handler om. Jeg tror Aaberg har gått i fella og skutt budbringeren. Budskapet endres ikke av det.

Jeg tviler på at Aaberg vet bedre enn Myklebust hva som foregikk i klasserommene? Jeg er ikke imponert over at han som også er lærer sier at «glimt og god intensjon ufarliggjør det i situasjonen.»

Hvis du har såret en eller flere elever, må du ta det på alvor og ikke skjule deg bak at de fleste ikke tok det alvorlig. Myklebust beskriver ikke at det har vært slengt ut kommentarer som ikke var treffsikre.

Hun beskriver at hun har hjulpet elever som har følt seg trakassert. De har kommet til henne for en grunn. Hvis noen har sagt noe ubetenksomt, ville det vært ordnet opp i med respekt og tilgivelse.

Her handler det om hva som skjer i etterkant av at elever sier fra om kritikkverdig adferd.

Når Aaberg ikke har sett dette bildet av Kvitsund før, hvorfor er han ikke takknemlig for at det kommer fram?

Det hadde vært åpenbart hyggeligere for ham som lærer på en NLM-skole og som far, om artikkelen hadde endt med at alt er oppgjort og partene har tilgitt hverandre og nå skal de leve lykkelig alle sine dager. Sånn er det dessverre ikke.

Artikkelen er lang, og Myklebust sier aldri at det er smertefullt for alle elever å gå på Kvitsund. Selv synes jeg ikke at overskriften overdriver innholdet.

Generalsekretær Øyvind Åslands innledning når han imøtegår Endre Stenes kritikk: «Det er sterke beskyldninger Endre Stene kommer med», er mye mer graverende, og her skulle etter min mening Dagen ha korrigert Åsland og sagt et par ord om saklighet.

Myklebust har ikke blåst ut et øyeblikks frustrasjon. Hun forteller om sine erfaringer gjennom flere år. Historien med øksa er surrealistisk, ja, det må ha vært en surrealistisk opplevelse i klasserommet.

Aaberg påstår at Myklebusts oppfatning har vært drøftet på mange nivå ved skolen og i NLM, og påstår at det ikke er funnet grunnlag for hennes skildringer. Hvordan vet han det? Satt han i styrerommene? Lyttet han til hennes historie?

Jeg stusser over at Dagen lar ham uttrykke at det Myklebust sier gir ingen mening. Det er da ikke troverdig i det hele tatt.

Aaberg hevder at hennes arbeidsforhold er irrelevant her. Hvis han leser artikkelen igjen, nå med fokus på hva ledelsen i NLM gjør med intern kritikk, og på bakgrunn av hva som har kommet fram i Stenes artikkel og i etterkant, så kanskje han ser at det er relevant.

Det som er irrelevant her er hans erfaring med å bli hørt, også i «krevende saker». Det er mange valører av krevende saker. Hvis det er krevende i forhold til utenforstående, så tror jeg på at det kan finnes vilje til å konfrontere og diskutere hos ledere i NLM.

Hvis utfordringen kommer innenfra er det verre. Jeg ser at han har referert de kjente norske linjer om å «ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» i et debattinnlegg for åtte år siden.

Det er ikke nødvendig å påpeke igjen at noen har hatt det bra. Nå snakker vi om hva vi gjør med dem som ikke har hatt det bra.

Jeg opplever at Aaberg sin kritikk går fram og tilbake mellom tror og tror ikke. Han sier at «du skal kjenne skulen veldig godt for å ikkje tru at noko er veldig gale».

Det høres ut som han ikke tror det Myklebust sier. Så avslutter han med at problemet er at «den journalistiske framstillinga vrenger alt ut av proporsjoner.»

Beklager, Aaberg, du vil ikke at det skal være sånn, men det er sånn. Ikke stikk hodet i sanden av hensyn til fasaden, det er større verdier som står på spill.

Difor skriv vi om Kvitsund

Styreleder: – Ikke det eneste bildet vi har av Kvitsund