Forkynnelse dreier seg ikke bare om kristen forkynnelse

Regjeringen har nylig sendt ut en pressemelding om «at forkynnelsesforbudet i skolen skal gjelde både grunnskolen og den videregående opplæringa og for KRLE og andre fag.»

Et stort problem med å ta stilling til et slikt lovforslag, er at det ikke følger noen definisjon av ordet forkynnelse. Jeg får derfor prøve på dette selv: Forkynnelse er å formidle tro på og holdning til en ikke-bevisbar påstand for at mottakeren skal få samme tro og holdning. Formidlingen kan skje gjennom ord, skrift eller symboler.

Dette opplever nok mange som en svært vid definisjon, men ved et par eksempler ser vi klart at det gjelder mer enn muntlig framførelse, iallfall hvis det dreier seg om kristen forkynnelse. Det har f.eks. blitt hevdet at utdeling av skolebibler er forkynnelse og derfor må være forbudt.

Kirken ber regjeringen skrote forbud mot forkynnelse i skolen

Vi kan også forestille oss hvordan humanetikere ville ha reagert dersom det ble hengt opp krusifikser i klasserommene. De ville selvsagt ha opplevd dette som forkynnelse.

Svakheten i regjeringens forslag ligger i forlengelse av dette. Hadde det stått «kristen forkynnelse», hadde de fleste visst hva forslaget dreier seg om. Men da kunne en spurt: Er det bare kristen forkynnelse som skal være forbudt eller gjelder det også all annen forkynnelse? Skal humanetisk, nasjonalistisk, marxistisk, ateistisk eller muslimsk forkynnelse være tillatt?

Derfor utelates nok ordet bevisst, selv om det er formidling av det kristne budskapet en vil til livs. Men min påstand er at det også er mye annen forkynnelse i skolen.

Forkynnelse dreier seg ikke bare om kristen forkynnelse. Det ser vi lett når ordene «andre fag» trekkes inn. Påvirkning er egentlig et annet ord for samme sak. Og det finnes både god og dårlig påvirkning, enten den kommer fra lærer eller lærebøker. Men regjeringen har nok ikke samme kritiske holdning her.

Skolen er egentlig en gigantisk påvirkningsanstalt, og slik må det også være. Barn og unge skal ikke bare motta faktabasert kunnskap slik som matematikk, fysikk og kjemi. I de fleste andre fag vil tro, holdninger og tolkninger gjøre seg gjeldende. Vi kan f.eks. tenke på norskfaget eller historie og samfunnsfag. Her er det rikelig anledning til forkynnelse.

I skolen nyter læreren stor tillit. Unntaket er de kristne

Jeg vet ikke hvor langt regjeringen har tenkt når det gjelder dette, men hvis læreren sier at ekteskapet defineres som en forening mellom mann og kvinne, er det nok en forkynnelse som regjeringen mener må forbys.

Men om læreren i grunnskolen ber alle tenke over om de som tror de er gutter, virkelig er gutter og jenter er jenter, og at det i virkeligheten finnes tre kjønn, da er dette akseptabel forkynnelse. Det hadde ikke vært vanskelig å finne mange eksempler på at det formidles mye tro og synsing i mange fag, og at både lærere og de som skriver lærebøker, prøver å påvirke elevene til å tro det som synses.

Hadde det ikke vært mer realt om også dette ble kalt forkynnelse eller mener regjeringen at det bare er kristen tro som kan forkynnes?

En anelse selvsentrert, Jahr?

Det tolerante Norge tåler snart bare den troen og de meningene som flertallet eller gallupen gir uttrykk for. Er det slik holdninger regjeringen vil fremme med sitt lovforslag?