Debatt
GUDSTJENESTE: Prekenhendelsen foregår ikke i et vakuum, men er derimot tett innvevd i gudstjenestens helhet, skriver Tone Stangeland Kaufman.
Gorm Kallestad / NTB
Forkynnelse for barn og voksne – samtidig
Hvordan preke når menigheten består av fireåringer, tiåringer, tenåringer, førtiåringer og syttiåringer med et varierende forhold til kirke, kristen tro og det å gå på gudstjeneste?
Hvorfor oppleves noe forkynnelse som er spesielt rettet mot barn i en bestemt aldersgruppe, relevant også for voksne med ulik kirkelig tilhørighet, mens annen forkynnelse beskrives som «det ble noe tynt for min del, da!»?
Dette er spørsmål jeg har beskjeftiget meg med både som predikant, homiletikklærer på MF Vitenskapelig høyskole og som leder av et forskningsprosjekt som resulterte i boka Forkynnelse for barn og voksne. En studie av sju gudstjenester i trosopplæringen (Prismet Bok, IKO, 2021) der vi forsket på hvordan forkynnelse som praksis skjer og erfares i gudstjenester der et trosopplæringstiltak inngår.
Denne kronikken tar utgangspunkt i den ovennevnte studien og fokuserer på et par sentrale funn.
