Forskjellen på god og dårlig peking

– Det er en uspiselig side ved kristendommen, den derre pekinga, sa den kjente psykologen under et arrangement på Arendalsuka. Det fant sted i Sørlandskirken og ble omtalt i Dagen.

Kjøs erklærer seg som ateist, men har hatt mange samtaler om tro med forkynner Linda Andernach Johannesen etter at de kom i prat på en flyplass. Selv om han setter pris på bibelsk kunst og bibelske fortellinger, har han problemer med den kristne gudsforestillingen.

Det er rosverdig at Kjøs bidrar i en slik samtale. Gjennom utstrakt formidling i media og bøker har han ikke bare skaffet seg et stort publikum, men også fått en uvanlig god innsikt i moderne nordmenns indre liv. Med sitt gudløse virkelighetsforståelse deler han også livssyn med en stor andel av befolkningen i dagens Norge.

For en kristen, som har troen på Gud som skaper, frelser og livgiver som selve grunnlaget for livet, er det ikke uten videre lett å sette seg inn i perspektivet til den som mangler en slik tro. Men det er viktig hvis man skal forstå sine medmennesker og møte dem på en god måte.

Det betyr ikke at man kommer til enighet. Kjøs lar seg ikke overbevise av perspektivene til Linda Andernach Johannesen eller pinseleder Øystein Gjerme. Hans egne perspektiver viser likevel at en ateistisk tro har sine egne forklaringsproblemer.

Det handler ikke minst om hva som er godt og sant. Kjøs mener menneskets samvittighet er tilstrekkelig.

– Ulempen med det kristne syndsbegrepet er at det blir et maktmiddel. For noen vil si at det ene er en verre synd enn det andre. Det er en uspiselig side ved kristendommen, den derre pekinga, sa psykologen.

Pinseleder Gjerme påpeker på sin side at det ikke er noen andre religioner som kommer med uforbeholden tilgivelse på vegne av Gud.

– Der er det en enorm kraft. Det kan fremstå som veldig naivt, men Jesus er svaret, sa Gjerme.

Man skal ikke ha lest mye i verken avisen eller historiebøker for å se at menneskers samvittighet kan være temmelig tøyelig. Hvilken kultur og hvilke idealer vi er preget av, styrer i betydelig grad hva vi finner akseptabelt.

Også norske sekulære er fortsatt sterkt preget av kristen tankegang. Som prest Thor Haavik uttrykte det under feiringen av tusenårsjubileet for kristenretten på Moster i vår: Selv den mest innbarkede hedning er mye mer preget av Jesus enn han tror.

Og selv om Kjøs har rett i at kristne strever med de samme fristelsene og problemene som andre, er det talløse vitnesbyrd om at den kristne tro har gjort en enorm forskjell for mennesker. De har funnet mening, trygghet og retning for livet som de manglet. Tanken om at alle andre mennesker er like mye verdt, og er like høyt elsket av Gud, kan man ikke undervurdere betydningen av.

En god forkynner må gjøre som en god lege: Stille en presis diagnose og foreskrive en best mulig behandling. Forskjellen er at dimensjonene i problemene som skal løses. Poenget med «pekinga» til kristne skal aldri være å fremstille noen som mer syndig enn seg selv, men å vise at vi alle er syndere - og peke på Jesus som løsningen.

Den avdøde amerikanske pastoren Tim Keller oppsummerte det godt: «Evangeliet er dette: Vi er mye mer syndige og mangelfulle enn vi noen gang våget å tro. Og likevel er vi samtidig mer elsket og akseptert i Jesus Kristus enn vi noen gang våget å håpe».