Debatt

KAMPARENA: Dagen kunne heller spurt NLAs eiere om hvorfor de insisterer på å gjøre lærerutdanning og forskning til en livssynspolitisk kamparena, skriver Gunn Vedøy.

Forskningsetikk og læreres profesjonsetikk er ikke partipolitiske

Publisert Sist oppdatert

I sin leder 6. desember kritiserer Dagens redaktør et spørsmål fra Rødts utdanningspolitiske talsperson i Stortingets spørretime om samlivsetikken i NLAs verdidokument.

De etiske rådene til lærere og forskere, som er partipolitisk uavhengige, har tidligere undret seg på lignende måte. Undringen har ikke sammenheng med verdiene i verdidokumentet i seg selv, men hvordan NLAs praktisering av verdiene kan komme i konflikt med forskningsetisk akademisk frihet og læreres profesjonsverdier i norsk offentlig skole.

Hege Bae Nyholt målbærer en undring som mange har i dette spørsmålet, uavhengig av partitilknytning. Det er forskjell på juridisk akademisk frihet og forskningsetisk akademisk frihet. Dette er noe Nyholt har skjønt, men som Dagens redaktør og Ola Borten Moe helt tydelig ikke har fått med seg.

Verken forskningsetikken eller profesjonsetikken for lærere tar stilling i teologiske spørsmål.

Jussen handler om hvordan forskersamfunnet og lærerprofesjonen blir styrt utenfra gjennom lover og regelverk som blir pålagt oss av samfunnet. Forskningsetikken og profesjonsetikken er normer forskersamfunnet og lærerprofesjonen legger på seg selv. Det er handlingsregler vi følger for at samfunnet skal ha tillit til at arbeidet vårt er ryddig, etterrettelig og styrt av vitenskapelige prinsipper. Normene er også til for at vi skal kunne ha tillit til hverandre.

Verken forskningsetikken eller profesjonsetikken for lærere tar stilling i teologiske spørsmål. De er åpne for mange ulike syn og tolkninger. For å være åpne for sannhetssøken og mangfold, må vi også være åpne for at andre kan komme fram til andre sannheter og velge andre måter å leve og å tro på enn oss selv.

Tradisjonelt har utdanningsmyndighetene og politikere vært opptatt av å fremme og verne etikken for forskere og lærere. Det er ikke tilfelle i NLA-saken. Her har jussen til nå blitt brukt for å overkjøre nettopp etiske overveielser gjort av komiteene som styrer den indre reguleringen fra forskersamfunnet og lærerprofesjonen.

Det Nyholt utfordrer i spørretimen, er dette spennet mellom etikken og jussen; de er allmenne og ikke partipolitiske. Forskere, lærere og studenter ønsker at høyere utdanning skal drives etter anerkjente etiske prinsipper og normer.

Dagen kunne heller spurt NLAs eiere om hvorfor de insisterer på å gjøre lærerutdanning og forskning til en livssynspolitisk kamparena.

Powered by Labrador CMS