Forslag til nyttårsforsett: Lær litt mer kristen historie

Neste år skal Norge markere at det er tusen år siden kristenretten ble vedtatt. Det er en gyllen anledning til å opplyse både seg selv og andre.

Det er ingen liten begivenhet når Norge skal minnes at Olav Haraldsson og biskop Grimkjell fikk kristenretten vedtatt på Mostratinget i 1024. Fortsatt er landet vårt preget av grunnleggende verdier fra dette sedskiftet.

Forståelsen av menneskeverd og grunnleggende rettsprinsipper tar vi i dag for gitt. Men det er på ingen måte selvsagt at disse verdiene skal prege et samfunn. Det ser vi rikelig med eksempler på også i vår tid.

Som sokneprest Aksel Lygre på Moster fremholder overfor Dagen: Nordmenn er ikke klar over hvor kristne de er. Det er en erkjennelse som den britiske historikeren Tom Holland har skrevet innsiktsfullt, inspirerende og utfordrende om i boken «Dominion: How the Christian Revolution Remande the World».

«Kristenretten på Moster i 1024 sette for alvor i gang ei utvikling av det norske samfunnet bort frå ætt, ære og hemn som stabiliserande strukturar i samfunnet. Med Landslova av 1274 tok stat, nestekjærleik og bot over den samfunnsstabiliserande rolla». Slik lød presentasjonen av et foredrag som professor i rettshistorie, Jørn Øyrehagen Sunde, holdt tidligere i år.

Kunnskapen om historie vil variere i en befolkning. Noen får aldri mettet sin sult etter å vite mer om fortiden, andre har høyst begrenset appetitt på kjennskap til det som ligger bak. De vil helst se framover eller konsentrere seg om det som skjer her og nå.

Men den som skal ha en trygg identitet og forankring, bør vite noe om hvor man kommer fra og hvordan man er kommet dit man er i dag. Norge blir ikke sjelden omtalt som et av verdens beste land å bo i. Vi liker å si det selv, og vi liker det minst like godt når FN sier det samme.

Noen vil gjerne forklare Norges kvaliteter med velferdsstat, likestilling eller oljefunn. Ingen som er oppriktig interessert i historisk forståelse, kan se bort fra at det er skjedd mye viktig helt opp til vår egen tid for å gjøre livet bedre for flere. Og man kan heller ikke benekte at verken motivasjon lå til grunn for kristningen, eller maktmidler som ble brukt, utelukkende var edle.

Alternativene bør likevel ikke være enten skjønnmaling eller svartmaling. Tendensen i vår tid er at mange betrakter kristendommen som en skadelig og tyngende arv som vi heldigvis er i ferd med å befri oss fra.

Kristne har ikke grunn til å kjenne noen forpliktelse til å forsvare alt som er gjort i kristendommens navn. Men det er ingen grunn til å beklage alt heller.

Tvert imot er det gode grunner til å si at noen av de helt grunnleggende verdiene som har vært viktige for å bygge Norge, for alvor fikk innpass på Moster i 1024. Nå lever vi i en kulturell situasjon der flere av disse fremskrittene dessverre ser ut til å bli utfordret eller reversert. Alt fra vernet om uønskede barn og det monogame ekteskapet, til helligdagen som allment gode, blir både foraktet og motarbeidet.

Det er ikke et godt kristent svar å dyrke romantiske forestillinger om fortiden. Men det er både klokt og nødvendig å skaffe seg innsikt som gjør at man kan stå imot moderne fordommer og myter.

Den kristne innflytelsen på det norske samfunnet er et gode som altfor ofte blir nedvurdert og undervurdert. Både enkeltkristne og kristne fellesskap bør bruke anledningen neste år til å skaffe seg mer innsikt og dermed ha vektige motforestillinger.

Trur Kong Harald eigentleg ville kondolere til Israel