Debatt
Forsvarssatsinga er en distriktssatsing
Selv om bakteppet er aldri så mørkt så er det bare å slå fast at regjeringens historiske satsing i Langtidsplanen for forsvaret med påfølgende tverrpolitisk forlik i Stortinget for en tid siden, er en gla’sak for alle oss som i årevis har vært svært bekymret for nedbygginga av forsvaret og beredskapen vår. Men vit at jammen er det en gla’sak for distriktene våre også!
Regjeringa med Senterpartiets forsvarsminister Bjørn Arild Gram i spissen la altså nylig fram en satsing på forsvaret vårt på hele 1624 milliarder kroner fram til 2036. Og forrige uke plusser et samlet storting på med ytterligere 11 milliarder i det som betegnes som et historisk forsvarsforlik.
Annonse
For absolutt alle partier forstår nå alvoret og ser verdien av å styrke vår militære evne og nasjonale kontroll slik verden nå ser ut. Samt gi den viktige forsvarssektoren vår forutsigbarhet.
Det norske forsvaret skal få 4600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4 600 flere ansatte. Heimevernet skal bygges opp til 45.000 soldater og utvides med både heimevernsdistrikter og innsatsstyrker. Man har vedtatt å anskaffe store mengder nytt forsvarsutstyr, få på plass et betydelig kompetanseløft og også sette oss i stand til å ta imot og operere sammen med større mengder allierte styrker.
Dette skal skje rundt om i landet. Ofte i distriktskommuner. Forsvarsbedriftene våre skal produsere mye mer forsvarsmateriell og andre bransjer og bedrifter skal produsere annet nødvendig utstyr. Og rundt om skal det bygges, rustes opp og vedlikeholdes.
For forsvarsfolka våre er våre viktige ressurser som skal tas godt vare på. Derfor blir dette en opprustning langt utover stridsvogner, fly og fregatter.
Flere soldater, mer materiell og nye bygg vil nemlig gi stor etterspørsel i sivil sektor. Behovet for entreprenører, håndverkere, matleverandører og også kulturtilbydere vil derfor øke drastisk. Forsvarssatsingen blir altså enormt viktig for å styrke bosetting og verdiskaping over hele Norge.
Men – for at vi skal få mest mulig ut av denne satsingen over hele Norge må næringsliv og kommuner lokalt gripe denne muligheten med begge hender.
Forsvaret vil få såpass store behov for tjenester og produkter fra sivil sektor at dette er en mulighet for langt flere enn de kommunene som tradisjonelt betraktes som «forsvarskommuner». Nye kommuner vil få aktivitet, og kommuner som ligger i nærheten av kommuner som har og får forsvarsaktivitet har nå potensial for å få økt tilflytting og verdiskaping.
Bare i revidert nasjonalbudsjett for inneværende år øker regjeringen satsingen på forsvaret fra 91 til 104 milliarder kroner. Så ved siden av å puste lettet ut over at Norge nå endelig styrker forsvaret vårt skikkelig, håper jeg folk spør seg hvilke behov i den forbindelse deres kommune eller bedrift kan dekke. For startskuddet har allerede gått.
