Debatt
Fortapelsen og de to utganger
Da Jesus ble døpt av Johannes i Jordan skjedde dette: «Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i skikkelse av en due. Og det lød en røst fra himmelen: ‹Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.›» (Luk 3,22).
At Gud har behag i sin Sønn er ikke så rart. Selv fedre, som ikke har vært sammen med sine sønner i en evighet der bak, slik Faderen og Jesus var det, kan ha behag i sine håpefulle.
Annonse
At Gud har behag i sin Sønn som utilslørt har forkynt helvete – uansett hvor billedlig eller bokstavelig det forstås – er verre. For noen. Ja, for alle, om vi leser med humanistiske briller.
At «ingen hater helvete mer enn Gud» (Peder Solberg), hjelper oss egentlig ikke. Det står der, 12 ganger, 11 ganger signert Jesus + flere ildsteder uten at ordet er gjengitt (f.eks Matt 25,41; Joh 15,6). Jesus er den første av alle til å samle GTs domsutsagn i synonymet Gehenna = helvete, som er «de fordømtes oppholdssted etter den ytterste dom» (Bibelsk Oppslagsbok; Gehenna, s 328).
Fordi Gud vil frelse, hater han altså helvete, men har behag i at hans Sønn lærer oss … Nei, ikke om det, men hvordan vi skal unnslippe det (Joh 3,16). Får så (høyt) har Gud elsket oss at han vil at alle mennesker skal bli frelst fra fortapelsen og sin uomvendte tilstand (1 Tim 2,4; Tit 2,11; 2 Per 3,9).
Så høyt elsker han oss at han innser at en advarsel hører med. Bibelen er for øvrig full av advarsler fra vår kjærlige Far. Fra vi var små har vi levd under advarsler: Ikke gå på veien. Det er farlig. Bilene kan kjøre på deg, og da mister mor og far gutten sin.
Fordi det er så mye å vinne, så mye å gå glipp av, tar Jesus skikkelig i for å advare. Alvoret oser ut av ordene: «Og om øyet lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild» (Matt 18,9).
Helvete er å være evig atskilt fra Gud og Lammet, som er lyset i Det nye Jerusalem: «Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. Natt skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem» (Åp 21,23; 22,5). Han skal lyse for de som er der inne! Men det er også et utenfor (21,27)!
Bare den som har vennet seg til «verdens lys», Jesus, her i tiden ved at man lever et oppgjort liv i syndens forlatelse, vil tåle lyset der. Det evige livet starter her og nå. Siden er det for sent å omvende seg.
Jeg har ikke grunnlag for å mene at apokatastaser ikke tror på Jesus, eller at de ikke lever i syndenes forlatelse. Men læren deres er farlig. Og kan i sin ytterste konsekvens tas til inntekt for evangeliserings-passivisering. Men er ikke mye av den kristnes driv alvoret i at ens neste ikke må gå fortapt! Hvordan hadde det gått om de elleve hadde tenkt annerledes?
Annonse
Det er en stor forskjell på følgende statements; det første fra gamle Karen P. på mitt første sykehjem: Om Hitler hadde omvendt seg, hadde Gud vært nødt til å slippe ham inn.
Og det andre: Jeg bare lurte dere. Velkommen til himmelsk fellesskap med Adolf Hitler, Josef Stalin, Mao Tse Dung, Pol Pot, Osama bin Laden og Ismail Haniyeh. Jeg satte en strek over alt sammen! Hilsen Gud.
Den som ikke ser kjærligheten bak Jesu advarsler om helvete, og Bibelens utilslørte forkynnelse om de to utganger (også i GT; jf. Dan 12,2), men isteden vrir Bibelen om til humanisme, slik vi vrir fra hjerter til spar i kortspillet Vri åtter, misforstår noe som forkynnes sylskarpt og klart i Bibelen. Døperen Johannes’ ord om Jesus får avslutte:
«Han står med kasteskuflen i hånden for å rense kornet på treskeplassen og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner» (Luk 3,17; jf. GT-allusjonene Salme 1,4f og Jes 66,24).
