Kristendom
Fortellingens kraft
Trenger vi erfaringsfortellingen i trosformidlingen? Eller holder det med bibelkunnskap og trosforsvar?
Publisert
Sist oppdatert
I går hørte jeg en historie om en mann som …
Fikk jeg oppmerksomheten din nå? Lytter du når noen starter med å fortelle en fortelling? Ja, du gjør antakelig det. Fortellinger er ikke som andre typer tekst. Fortellinger har sprengkraft, de kiler seg inn i oss, de er vanskelige å glemme og lette å fortelle videre.
Annonse
Bibelen er full av fortellinger. En blind mann satt ved en bymur og tigget. Så kom Jesus gående forbi. En mengde syke mennesker lå ved en dam og ventet på et mirakel. Så kom Jesus gående. En kvinne håpet på bli helbredet fra en indre sykdom som tappet henne for liv og helse. Så fikk hun øye på Jesus.
Du trenger kanskje ikke mer enn disse halve setningene for å huske hele fortellingen. Forfattere snakker gjerne om «vendepunkter» i tekstene, altså der hvor historien eller handlingen snur eller tar en ny retning. I fortellingene fra Bibelen kommer vendepunktene i menneskers liv nettopp i møtene med Jesus. Disse møtene har ulik form, Jesus møter personer på ulike steder og i ulike situasjoner.
Hver generasjon trenger sine historiefortellere. Vi har alle noe å si, vi har alle noen erfaringsfortellinger å dele, enten det er våre egne spesifikke erfaringer eller fortellinger vi kan gi videre fra andre mennesker.
For eksempel kanskje en historie om tanten til en venninne av deg som uventet ble frisk av kreft. Eller nyheten om han fyren som hadde englevakt da han falt utfor Glittertind og overlevde. De to amerikanerne som overlevde russisk fangenskap i Ukraina og som forteller i mediene hvordan bønn bar dem. Bestemoren din, eller min, som ba for barnebarna i årevis.
Det er andre historier også. Du har dine helt egne historier, dine erfaringer med tro og antakelig med tvil.
Våre historier er med å forme samfunnet rundt oss.
Som kristne trenger vi å ta troshistoriene våre med ut i verden.
I oktober er Veritaskonferansen på Bibelskolen i Grimstad i gang, med sitt tiende år. Her utforskes og utfordres trossannheter. Trosopplæringskonferansen som arrangeres av IKO nå i oktober har i over tjue år hatt fokus på formidling av tro til barn og unge. Det er viktig med bibelformidling og trosopplæring. Det er nyttig med trosforsvar. Vi trenger folk som er flinke til å forklare.
Men jeg tror de personlige fortellingene er mest virkningsfulle for å formidle kristen tro. Vi må våge å dele erfaringer fra eget liv, våre vitnesbyrd. Det vi selv har erfart formidler fra menneske til menneske med særlig styrke. Da kan vi også i særlig grad bruke våre egne ord, vårt eget språk.
Annonse
Noen ganger forteller vi fra egne liv. Andre ganger er det vår vennlighet eller hjelpsomhet eller integritet som snakker for oss.
Som kristne trenger vi å ta troshistoriene våre med ut i verden enten det er den ene eller andre formidlingsmåten som ligger oss nærmest. Og jeg snakker ikke om de smale eksemplene eller den akademiske teologiske fortolkningen som krever at man må ha en ekspertstemme for å ta ordet.
Nei, det handler om hvem Jesus er i våre liv og hvorfor vi har valgt å være kristne. Hvor møtte vi troen hen? Hvem fortalte om Jesus på en sånn måte at vi skjønte det? Hva har det gjort med våre liv at vi har fått en kristen tro i gave? Hvordan kan vi gi det videre?
Kanskje med ord, kanskje i handling, kanskje gjennom hva og hvem vi ber for.
Vi forteller våre historier i motvind, ordene våre blåser tilbake til oss og de er blandet med de vindene som drar gjennom samfunnet med helt andre historier: «Kristne er så fordømmende, det å være kristen må være verdens kjedeligste hobby, alle forstår at livet slutter med døden, bestemoren min var plaget av prestens prekener om 'synd' hele livet, vi trenger ikke religion, se hvordan de som kaller seg kristne kriger, naboen min er 'kristen', men han parkerer bilen for tett på min og klipper gresset på søndager.»
Fiktive historier, men den negative vinklingen kjenner vi oss igjen i. Og den må vi ta på alvor. Samfunnet i dag kjenner kanskje mange lite oppmuntrende historier om kristen tro. Men vi har godt nytt, vi har gode erfaringer å fortelle om. Det kan skape forandring.
Vi har fått Bibelens kraftfulle vitnesbyrd og fortellinger. Og vi må ta de historiene som har kraft i våre egne liv og gi dem videre til menneskene rundt oss. Det som kommer fra hjertet når andre hjerter.
Det er ikke vanskeligere eller verre eller viktigere enn det.
