Fortsatt ikke trygg på The Send

Grunnen til at noen av oss likevel ikke kjenner oss trygge på dette, er at arrangørene promoterer arrangementet som «en del av en internasjonal ungdomsmobilisering under navnet «The Send»». Derved knytter de det til den bevegelse, forkynnelse og fenomen som disse er sprunget ut fra. Her finner mange av oss mye usunt, og en forkynnelse som oppleves mer som selvopphøyelse og villedende, enn «salvet».

De jobber med The Send på fulltid: – Løsningen er ikke å la være å gå «all in»

Arrangørene har for eksempel ikke gitt noen veiledning om hvordan ungdommene de innbyr skal tenke og forholde seg for eksempel til bevegelsen New Apostolic Reformation (NAR), falske, uoppfylte profetier, fenomener som «pofetisk betjening», «ta autoritet», «kreftfri sone», selvopphøyende og manipulerende forkynnelse med mer.

Forhold som enten er promotert av tidligere The Send ledere, og/eller er fremtredende i flere av de menigheter hvor The Send står sterkt.

 Så lenge man insisterer på å se arrangementet i forlengelsen av tidligere «The Send», er det umulig å se bort fra det tidligere involverte ledere og talere har forkynt og skrevet, i hvert fall dersom arrangørene av neste års The Send vegrer seg fra å gi bibelsk veiledning i forhold til dette.

The Send: En sårt tiltrengt forstyrrelse

Slik det fremstår nå, ser arrangørene ikke på nevnte forhold verken som usunt eller villedende, men kun som kulturelle uttrykk. Alt de har å si er at arrangementet vil bli «tilpasset» norsk/europeisk kultur, og at det «denne gangen» vil bli annerledes, denne gangen skal det bli «klassisk kristen teologi om omvendelse og etterfølgelse». Gitt bakteppet av tidligere The Send gir dette dessverre ikke trygghet og tillit.

Utryggheten og skepsisen vi uttrykker handler om å ta vare på og verne om den dyrebare frelsende tro, liv og lære som Gud har gitt oss ved sitt ord i Bibelen. Om å følge kallet om å «kjempe for den tro som én gang for alle er overgitt til de hellige» «i samsvar med de profetord som før er talt». (Jud 1,3; 1 Tim 1,18; 6,20)

Det var en kamp selv i Israel i den gamle tid; den første kristne menighet hadde kolossalt mye å stri med, med falske apostler (Åp 2,2) og falske åndelige åpenbaringer og påstander (2 Tess 2,2), og den vil ifølge Bibelen bli enda mer presserende i de siste tider. Det er faktisk et kall til kristne om å våke og be, og ikke blindt følge siste mote i hva som anses å være Jesus-etterfølgelse og åndelig liv.

Guds folk i GT ville prøve noe nytt og mer spennende. Profeten sier de glemte hvor de skulle roe seg. (Jer 50.6) Det var mer spennende på andre «hauger». I vår tid finner mange det mer spennende å lytte til Åndens (?) stemme i sitt eget indre, enn til Ånden i Ordet.

Eller til nye angivelig «salvede» profeter og apostler, enn til «de profetord som før er talt». Slik blir de avledet fra å finne den dype trøst, fred, håp og ledelse, og den mat som Gud gir i sitt eget Ord.

Dette er ikke noe vi ønsker at våre ungdommer skal bli ledet inn i. Prøv alt, og hold fast på det gode sier Paulus i 1 Tess 5,21.

Om arrangørene av The Send Norge hadde gitt bibelsk veiledning omkring disse usunne trekk, og kanskje likesågodt gitt arrangementet et nytt navn og slik frikoblet det fra tidligere The Send og de usunne trekk som hefter ved dem, ville vi virkelig med takk, forventning og bønn til Gud støtte dem.

For vi deler disse lederes dype anliggende om at det trenges å utfordre en «tam, forbeholden og forlegen forkynnelse blottet for tydelighet», og «uten et klart kall om oppgjør med lunkenhet og ukristelig livsførsel», og at dette i mange tilfeller kan oppleves sterkere i et stort arrangement.