Fortsatt misjon i India på tross av forfølgelse

Vi hører stadig rapporter om brutal undertrykkelse og forfølgelse av de kristne i India. Samtidig erfarer vi at noen kristne har relativt stor grad av frihet. De kan drive både utstrakt menighetsarbeid og humanitært arbeid. Men også mange av disse kjenner på mindre frihet i forhold til tidligere.

Offisielt er det 2-3 prosent kristne i India. Det reelle tallet er trolig mye høyere da mange ikke tør å bekjenne sin tro offentlig. Mange steder er det forbud mot å konvertere og det kan være forbundet med tap av privilegier og regelrett forfølgelse.

Tradisjonelt har myndighetene i India akseptert det store humanitære arbeidet kristne driver. Et eksempel på dette er «Missionaries of Charity» som ble startet av Moder Theresa i Kolkatta. De er flere tusen ansatte og har spesialisert seg på å hjelpe mennesker i den ytterste nød. Døende av aids, tuberkulose, lepra og andre sykdommer har fått hjelp.

De driver også barnehjem for foreldreløse barn. Et stort antall store og små organisasjoner har fått lov til å drive kristent arbeid i kombinasjon med humanitære prosjekter. I Norge har vi et nettverk av 33 kristne organisasjoner, menigheter og enkeltpersoner som støtter misjonsarbeid i India.

For tre år siden hadde myndighetene en gjennomgang av alle NGO-er (Nongovernmental Organisations), inkludert de kristne. Flere hundre av disse ble nektet såkalt FCRA-godkjenning (Forreign contribution regulation act) – altså tillatelse til å motta penger fra utlandet.

Noen ble nektet fordi de ikke kvalifiserte av rent saklige grunner, men mange ble nektet åpenlyst for at den kristne profilen var for tydelig. Det er bekymringsfullt at mange skoler og sykehus måtte stenge fordi man ikke får motta penger fra utlandet.

India ligger veldig høyt på Åpne Dørers World Watch List som rangerer land i henhold til forfølgelse av kristne. De er nå på 11. plass. En av begrunnelsene for denne plasseringen er at det er et økende antall svært brutale voldsepisoder som går ut over kristne, og disse blir ikke alltid straffeforfulgt.

Jeg har selv møtt en pastor som fikk kirken brent ned. Dette var selvsagt forbundet med stor angst. I India er ofte pastorboligen i andre etasje i kirken. Hans måte å takle dette på var å gå til politiet og be dem kontakte mobben som sto bak brannen. I stedet for å anmelde fikk han i stand en dialog, og det ble faktisk en forsoning. Ikke alle overgrep har en slik lykkelig slutt. Mange kirker er brent og kristne er drept.

Generalsekretær i Åpne Dører: – Vi har blitt rådet til å tone ned vår kristne profil

Forfølgelse er ofte en naturlig konsekvens av fremgang for evangeliet.

Til alle tider har det vært slik at evangeliet har møtt motgang. Dette gjelder spesielt i diktaturstater. India har blitt mer og mer en hindunasjonalistisk stat. Derfor har det blitt vanskeligere for de kristne. Det har også blitt vanskeligere å støtte misjonsarbeid i India. Vanskeligere, men ikke umulig. Vår oppfatning er at vi vil arbeide så lenge det er dag, og fortsette å hjelpe våre brødre og søstre så lenge det er mulig.

De siste årene har vi opplevd en stor fremgang for evangeliet. Vi gleder oss sammen med våre trossøsken i India, men vi tar også del i smerten til de som blir forfulgt.

NLM må holde noe misjonsarbeid hemmelig: – Handler om sikkerhetshensyn