Meninger
Forvirring om Loven
Publisert
Sist oppdatert
«Et herlig lys», kaller Luther skjelningen mellom lov og evangelium. Han strevde i årevis med å bli rettferdig for Gud. Han leste Bibelen slik Vidar Sætre vil at vi skal lese den (2/9), som en rekke betingede løfter om frelse, bare vi oppfyller betingelsene. Jesus var en strengere lovlærer enn Moses, for han krevde ikke bare en ytre lovoppfyllelse, men hjertet!
Jeg manglet bare dette, sier Luther senere, at jeg lærte å skjelne mellom den rettferdighet Gud krever av oss (loven) og den han gir oss i Jesus Kristus (evangeliet).
Annonse
Dagen skriver 13/9 at mer enn 1/3 av amerikanske pastorer mener at gode mennesker kan gjøre seg fortjent til frelse. Resten av artikkelen viser at disse i liten grad er bundet av Bibelen, men er allmennreligiøse i hele sin tenkning. Og slik er det med enhver som lærer frelse ved gjerninger. Loven er full av betingede løfter. Vær hellige, vær rene, gjør det gode, vær fullkomne, så skal du bli frelst.
Det allmennreligiøse menneske tenker at det holder å gjøre så godt en kan. Men loven krever fullkommenhet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det (Gal 3,10). En går forbi ordet alt.
Forbannelsen hviler altså også over den som har gjort så godt han kan, også over den som selv mener seg å ha holdt alle bud (jf. Mark 10,17ff). Jesus prøver den rike unge mannen på det første bud. Han sviktet der han mente seg å stå!
Han elsket sin rikdom mer enn Gud. Hvordan tror du det ville gå med oss hvis Jesus skulle prøve oss på hans bud? Ville vi holde prøven for hans altseende øyne? Den rike unge mann gikk bedrøvet bort, ikke bedrøvet over seg selv, men bedrøvet over Jesu krav.
Noen søker å korte av på kravene. Gud er ikke så streng i den nye pakts tid, han krever ikke mer enn det syndige menneske kan oppfylle. Gud er raus og nådig. I sin store kjærlighet ser han nå gjennom fingrene med vår synd. Men Gud har ikke forandret seg! Han korter ikke av på noe som helst.
Men han sendte sin egen Sønn for å bli vår bror, for å bekjenne all vår synd som sin. Da ble han av Gud forbannet i vårt sted og gikk under vår død og dom – lovens dom (Gal 3,13). Bare slik kunne Gud være rettferdig og samtidig gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.
Evangeliet forkynner oss at Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv. Han som krever fullkommenhet og fullt oppgjør for all synd og urett, han fikk alt dette av sin Sønn, i vårt sted og på våre vegne. Derfor kan hver den som kommer til Gud i Jesu navn og påberoper seg hans stedfortredergjerning, få syndenes forlatelse og evig liv av nåde, for intet (Ef 2,1–9).
Det er i sannhet et herlig lys!
